Øynene møttes, pusten, leppene. Hun stod lent inntil treet, han lot tungen smake forsiktig, prøvende på leppen hennes. Ingen protest, han ble mer pågående. Hendene vandret over kroppen hennes, fant brystene og klemte forsiktig. Hun stønnet. ”åh!” brystvortene knoppet seg under berørelsen. Hun ble matt i kroppen. Kjente bulen i buksen ble tydelig mot magen hennes. Hun kjente det sitret i hele kroppen, den ventet på det som skulle komme, skrek etter det.
Plutselig trakk han seg bort. Han snudde seg og gikk. Hun ble stående og se uforstående etter ham. Han snudde seg kjapt og vinket på henne, hun gikk nølende etter – hva var det han pønsket på? All fornuft tilsa at hun skulle snu og gå motsatt vei, men kroppen skrek etter ham. Hun fulgte lydig med. Så at de løse hundene lekte dragkamp om en stor pinne.
Han stoppet, ”stoler du på meg? Vil du snu, så gjør det nå” hun så det lekne glimtet i øynene hans til tross for den alvorlige stemmen. Hun nikket forsiktig. Før hun visste ordet av det lå hun på maven på den snødekte bakken, han satt på rumpa henne og holdt hendene hennes i et stramt grep bak ryggen hennes. ”stol på meg” han bant skjerfet sitt foran øynene hennes og brukte hennes eget skjerf til å binde hendene hennes. Trakk henne på beina og førte henne forsiktig frem over. Hun våget ikke si et ord.
Hun kjente med ett lukten av brent ved. Han slapp henne. ”stå her, ikke rør deg, jeg er straks tilbake” Hun kjente spenningen sitre i kroppen. Plutselig var han der igjen og førte henne videre – inn en dør. Bortover et tregulv, han stoppet og ba henne sparke av seg skoene – hun vaklet men han holdt henne oppe. Ledet henne videre – hun kjente varmen bre seg i kroppen. Kje... Les hele novellen