Men følelsen forsvant ikke, jeg ble bare mer og mer sikker på at noen stirret intenst på meg. Så ubevisst satte jeg opp tempoet. Jeg fikk en ulende følelese i magen om at dette var veldig skummelt. Jeg er ei jente på 23 år, og har gått denne samme ruten til jobben gjennom skogen i snart et år. Aldri har jeg kjent det slik. Frykten ble sterkere og jeg begynte og småløpe. Da hørte jeg at det var mange kvister som brakk. Det var noen som løpte etter meg! Jeg snudde meg og så at det var en mann som satte etter meg. Herregud! Jeg ble livredd og løpte alt jeg klarte videre mot jobben. Men han tok meg fort igjen og dro meg lenger ut i skogen. Han holdt meg fast og hold den ene hånden hans over munnen min. - Å nei da, hora mi. Du skal ingen sted.
Han kastet meg ned i bakken og forklarte meg at jeg hadde et valg. Jeg kunne holde kjeft og leve, eller jeg kunne skrike og han ville skyte meg. Jeg nikket for alternativ 1, og han begynte å rive av meg klærne.
Jeg er i dette øyeblikk helt forvirret. Dette har alltid vært en fantasi i mitt hode å bli voldtatt, men det trodde jeg alltid ville være en fantasi. Samtidig er denne mannen uheldigvis muskuløs og pen, så dette blir fælt!
Han så at jeg kikket på ham og han sa at det ville gjøre ting bedre om jeg var våt. Ubevisst var jeg nok det allerede, og det var kjempeflaut. Han rev av meg klærne og kastet meg i bakken igjen. Samtidig dro han ned buksen sin så han bulene og ALTFOR store manndom stakk frem i skoglyset. Han kastet ikke bort noe tid. -Nå skitne hora mi, skal jeg knulle deg så hardt at du ikke kjenner igjen verden etterpå. Han la seg over meg og stakk kuken inn med en voldsom fart. -Å jasså lille skitne horefitte er du våt? Han knullet meg så hardt at jeg trodde jeg skulle sprenge... Les hele novellen
