Naturalia

Mannen i telefonen bodde alene, og var over 60, gammel nok til å være min bestefar. Så jeg tenkte at hvis jeg ikke hadde nok penger, hadde jeg sikkert noe annet jeg kunne bidra med. Fredriksen gjorde store øyne da han åpnet døra og fikk se meg for første gang. Jeg så nok nokså billig ut. Hadde pappa vært her, hadde det neppe blitt noe hybelliv på meg. De fyldige leppene mine var knall røde, den faste rompa klemt inn i verdens trangeste miniskjørt, T-skjorta et par nummer for trang over fine, fyldige pupper (uten BH, så klart). Jeg smilte sukkersøtt da jeg rakte fram hånden og neide. Jeg passet på å holde hånda hans akkurat litt for lenge.

-Kom inn, komm inn! sa han, og jeg fulgte etter inn i huset. Han viste meg ned til hybelen som lå i kjelleren. Den var liten, men nyoppusset og koselig, og jeg tenkte at her kunne jeg få det helt fint. Jeg trippet rundt på altfor høye hæler, og stilte en masse dumme spørsmål. Han ble modigere og modigere, og begynte å flørte litt med meg. Jeg lo, og lot ham forstå at jeg syntes han var veldig kjekk. Han slukte agnet rått, og tok meg med opp i stua. Vi snakket litt om vær og vind, før han omsider kom til saken.

-Ja, jeg skal altså ha 2000 kroner i måneden, begynte han. Jeg smilte og nikket. -Det vil si, det er det jeg skal ha for å gå i pluss, men jeg liker deg godt, Mette, og savner en søt og grei jente i huset. -Hva slags jente savner du da? spurte jeg, mens jeg lente meg frem så han fikk se litt kløft, mens jeg bladde i et blad som lå fremme. Der slo jeg rett opp på et bilde av ei dame som lå i bare trusa og smilte mot kamera! -Jeg savner en sånn... Les hele novellen