Det så ikke ut til å bli mange på flyet, noe som forundret meg, da jeg hadde reist denne veien noen ganger tidligere og det var som regel helt fullt.
Jeg kjente alkoholen i blodet mitt og jeg kjente hvordan restene av alt stresset som hadde bygget seg opp, formelig rant av meg. Jeg så faktisk frem til en lang flytur. Litt mat og et par drinker og jeg kunne sove mesteparten av turen til London, hvor jeg måtte bytte fly videre til Norge.
Flyet mitt ble ropt opp og de få som var i loungen gjorde seg klar til ombordstigning. Det hastet ikke for meg å komme ombord og jeg gjorde meg ferdig med drinken min og ruslet av gårde. De fleste av passasjerene var allerede ombord og etter å ha vist frem boardingkortet mitt, fant jeg veien til min plass i den fremre delen av flyet, i business class.
Noe overrasket ble jeg da jeg så en medpassasjer som satt i setet nærmest vindu på min rad, nummer 7. Jeg hadde midtgangen, som jeg alltid vil ha og hadde regnet med at jeg ville ha begge setene for meg selv, da det ikke var mange med flyet.
Damen som satt der tippet jeg var rundt 35 år gammel og så riktig forretningsmessig ut i sin mørkeblå og stripete drakt. Hun satt og leste i bladet The Economist og da jeg la min hånd bagasje inn i bagasjehyllen, kastet hun et blikk mot meg, iakttok meg og fortsatte og lese. Jeg nikket til henne og tok en av avisene flyvertinnen kom med. Kort etter ble dørene lukket og til min overraskelse var vi bare fem personer i business class.
Flyplassen i Los Angeles er et travelt sted og vi ble stående en god stund å vente på klarsignal for avgang. Endelig hørte jeg de store motorene øke i kraft og vi rullet av ... Les hele novellen
