- Ja, sier jeg forsiktig. - Bussen var forsinket. Erik nikker og introduserer meg for jenta. Hun heter Beate og er visst ei venninne av ham ifra jobben. De hadde bare tilfeldigvis møtt hverandre mens han hadde ventet på meg, men hun skulle heldigvis til og gå nå. Jeg misliker av en eller annen treg grunn vennene til Erik. Jeg blir redd, og jeg føler kanskje at jeg skulle hatt det like bra som han. Med masse venner. Men den gang ei.- Ha det bra, sier hun smilende. - Vi må finne på noe igjen snart da! roper hun smilende til Erik som nikker og vinker adjø til henne. Jeg må bare lære meg og måle mitt liv opp etter mitt, og ikke andres, være fornøyd med det jeg har.
Erik snur seg imot meg og fører armene sine smilende rundt meg.- Mmm savnet deg sånn! Sier han, jeg smiler nervøst tilbake og folder hendene mine rundt han. Litt flau da det tross alt er en sommerdag og masse folk i parken. Han slipper taket med et bredt og fint smil på ansiktet.- Hvor skal vi gå? Spør han og vi blir enige om å gå en tur imot Odderøya. Etter en liten gåtur, fylt med den vanlige stillheten som kommer av å ikke ha noe som helst og si, kommer ei jente jeg har snakket litt med tidligere på en fest forbi. Etter å ha hilst på henne, og hun er gått forbi, snur jeg meg imot Erik.- Du så hu jenta? Erik nikker. - hun er en sleiker. Erik hever på øyenbryna.- Okay, sier han usikkert. - Antar det betyr lesbisk. Så hva er du da?
- Jeg, smiler jeg. - Jeg er homofil. Erik ler høyt, og vi fortsetter over imot odderøya.
Vi er kommet rundt på andre siden av Odderøya, på en grus sti som følger svaberget der. Jeg smiler, klarer ikke å holde meg.- Lite kult da, Er... Les hele novellen
