Den reisende

Lengre kom jeg ikke, for en bestemt banking på døren avbrøt meg. Ingvild rullet seg raskt av meg og trakk dyna godt opp over brystene, som alltid minnet meg om to søte kaker, fyllt med sukker og krem og med et rødt kirsebær på toppen. -Kom inn, ropte hun. Døren åpnet seg og pensjonat-vertinnen selv åpenbarte seg, bærende på en finere utgave av en fjøslykt.

-Je beklage at je førrstyrre herr overinspektøren og frua, men det e oppstått et lite probblem. Det har se så at en ung mann, en handelsresandes, e ankommen, åsså har je itte flere rom, uheldigenvis, åsså kan je itte la 'en bli ståandes ute heller, for væl e det august og varmt i været, men jommen regne det lell.

Dama fortsatte å legge ut om været og vanskelighetene, men jeg fulgte ikke med, fordi Ingvilds hånd hadde, under dyna, funnet veien bort til min mage, som den sakte kjærtegnet, mens den beveget seg nedover mot skrittet, Vel nede tok den et godt tak i pikken og begynte å dra den. Jeg kikket bort på

Ingvild, men ingenting røpet hva hun holdt på med. Det søte ansiktet, innrammet av mørkebrunt, lettkrøllet hår. stirret lyttende og avventende mot døra, hvor ensjonat-vertinna avsluttet talen sin med: - Åsså tenkte je at døkk, som har den største senga, kanskje kunne ha plass tel 'en ?

Ingvild var mer fri av seg (erotisk sett også, må jeg innrømme) enn det som var vanlig for kvinner på den tiden, men at hun så fort skulle gå med på å ta denne fremmedkaren opp i se... Les hele novellen