Av og til ble det kjedelig og da gikk vi og snekkret i kjelderen hans, i blokka der han, moren og søsteren Solveig bodde.
Solveig var tre nesten fire år yngre en oss og var en livat jente med et lurt blikk.
Hun fulgte nesten altid etter oss og spionerte på alt vi gjorde.
Hun var egentlig litt tilbakeholden men kunne glimte til med morsomme sprell.
etter noen år merket jeg at hun forandret seg og fikk et langt lyst hår og et blikk som kunne knuse et vært guttehjerte.
Vi var vel litt nerder av oss og likte å snekre å bygge modellfly i motsetning til de andre gutta som fløy rundt etter en ball.
sen sommeren jeg begynte i 9 klasse satt jeg og fikklet med en liten motor hos Thomas og etter litt merket jeg en lyd bak meg.
Jeg snudde meg men der var ingen.
Plutselig spratt Solveig fram bak døren og skremte meg så ting fløy i alle rettninger.
Dette ble rabalder og jeg tok opp jakten på henne nedover trappene og ned i kjelderen.
Etter en ganske intens "katt og mus jakt" fikk jeg endelig kloa i henne og det ble en ganske morsom brytekamp på det skittne vaskerommet.
Jeg fikk kontroll på henne og vi lo og basket rundt.
Når jeg tvang hendene hennes ned tittet hun nedover meg og utbrøt "Sverre har stå, sverre har stå!"
Jeg hadde vel ikke det og gikk fem på og slapp henne.
Hun tittet på meg med det lureste blikket jeg noen gang har sett og løp inn i naborommet og ropte ut "Sverre har ståkukk, kom og se!"
Jeg ble helt kald og varm og håpet at ingen hørte det før jeg brølte at det var tull!
Hun tittet fram fra dørkarmen i det svake lyset fra lysperen i taket og pekte på buksa mi og sa "se da!"
Jeg tittet ned på treningsbuksa og måtte vel bare konstadtere at det var en viss bul, men ikke noen stå akkurat.
Solveig flirte og sto på sitt og straks jeg gikk mot henne truet hun med å rope igjen..
"Ikke rop" freste jeg og hun lo djeve... Les hele novellen
