Teppet gikk ned etter siste akten. Publikum i salongen roet seg og forlot teateret. På scenen begynte scenearbeiderne å rydde dekoren.
Mikael gikk ned til garderoben, som han delte med medspiller Erik, for å avsminke seg. De fleste skuespillerne var allerede i full gang mens andre var på vei til hotellet. Mikael ville ta det litt mer med ro, la virkeligheten langsomt komme tilbake og rolletolkningen sakte synke tilbake. Samtidig analyserte han kveldens forestilling og forsøkte å se hva som kjentes bra og mindre bra. Mikael forsøkte å være ærlig og ikke, som så mange av kollegaene, skylde på motspillerne og publikum. I kveld var ikke Mikael fornøyd. Han hadde kjent seg ukonsentrert, og tankene hadde ikke vært riktig til stedet. Publikum hadde sikkert ikke merket det, men det kjentes fortsatt feil.
Årsaken til ukonsentrasjonen skyldes at han i formiddag hadde kommet hjem til hotellet etter en joggetur og fått et brev fra resepsjonen. Eva, hans kjæreste, hadde gjort det slutt! Hun hadde fått nok, skrev hun. Mikael hadde fått sjokk og fikk en ubehagelig følelse i magen. Følelsene hadde ikke vært som de skulle i de siste månedene. Mye hadde de gjort hver for seg, det var ikke ofte de hadde tid til hverandre.Selvsagt hadde Mikael følt kåthet og opphisselse, men hadde ikke lyst til å knulle med Eva. Det kjentes enklere å ta en rask runk på baderommet i stedet. De hadde kranglet flere ganger, og nå var det altså slutt.
Samtidig som Mikael visste at det kom til å skje virket det rart, uvirkelig og tomt. Tankene raste rundt i hodet hans. Spørsmål, funderinger, anklagelser og selvransakelse. Hele formiddagen lå han på hotellrommet og stirret i taket og funderte. Fortsatt da han gikk til teateret for kveldens forestilling visste han ikke hva han ege... Les hele novellen
