Måtte se nøyere på henne. Dagmar er goth’er; Sorte trange Levis jeans, alltid sorte topper eller T-skjorter, noen ganger dristige. Nesten aldri BH. Hun er pen også skjønner du. Skråstilte øyne, ja, kvart asiat; Høye kinnben og liten nese. Nærmest ”over-svart” hår. Forresten er hele skrotten ganske liten, antagelig rundt 1.65. Finnes ikke et snev av Asia igjen i henne, bortsett fra at hun er ”østlig vakker”. Nei, Dagmar er så norsk og goth’ete og rocka at det går ikke an. Soler seg aldri; Om å gjøre å ha hvit hud i dèt miljøet. Men sånn sett går hun fem på. Hun blir aldri så blek som en ekte Ola Geitost Nordmann, ja, tenk deg en fyr som blir goth’er, og er fra....kanskje Snertingdal?
Vi liker å prate, jeg er eldre, men har sett litt av hvert. Hun digger sånt. Skravlebøtter begge to. Vi har det morsomt på bar. Som i dag. Derfor. ”Er du bortreist, eller”? Hun så på meg. ”Nei, jeg skal høre på eventyret, kom an”! ”Så klitt-bråkebøtta i underlivet ropte at ”han skal bli din” og jeg merket at hodet og hjertet var enige. Litt av en type! Langt sort hår som meg, slank som meg, blekere enn meg og...pen”!
”Ja, som deg”. ”Jada, ja ja! Takk! Og der satt jeg overskrevs på en barkrakk og tenkte at – fy faen – hvis han ikke tar initiativ så gjør jeg det selv! Var veldig klar – tent - etter fire måneder som single og et sunt treningsliv uten barer i noen uker. Nå ble det heldigvis action!
For plutselig sto han rett bak meg i Gary Numan T-skjorte og trange bukser, merket ham over skulderen; ”Liker du Tubeway Army og syttitallet”? Han snakket liksom under høyre øre og jeg kjente pusten på halsen. Pirrende! Slanke fingre la seg på bardisken, kunstnerfingre. Umulig å unngå,... Les hele novellen
