Han la seg godt til rette på ryggen i senga for å gruble ut en løsning. Han var helt alene i huset, og skulle det være så ille, så kom jo Kristin hjem om nokså nøyaktig 11 timer, trøstet han seg med. Det var begynt å bli sent, så faren for at noen skulle dukke opp var heller liten, men det skulle ha aldri ha tenkt! Det ringte plutselig iltert på døra, og noen tok i håndtaket, - døra var åpen!
Torstein kjente hvordan panikken bredte seg i hele kroppen der han lå med et enormt jern i buksa. Hvem kunne det være, fór det gjennom ham! - Hallo! Er det noen her? Sa en spinkel pikestemme usikkert. Ah, det var bare Trine som bodde tvers over gata, sukket han lettet. Trine var bare 16 år gammel og hadde ofte vært barnepike for deres to håpefulle på 6 og 8 år når de selv trengte til litt fritid. - Inn her! ropte han, og håpet at Trine ikke skulle oppfatte altfor mye av hans forlegne situasjon. Like etter tittet et hode inn. - Hei, sa hun, er det her du ligger, - kommer du ikke ut? undret hun med et spørrende blikk.- Vel, problemet er at jeg sitter fast her, sa han noe forlegent, - kanskje du kan hjelpe meg, fortsatte han litt modigere. - Sitter fast?! undret hun, og tok et par skritt inn i rommet.
Hun kom litt motvillig bort til senga og studerte situasjonen nøye. Torstein tittet i smug på henne, - hun var utrolig søt der hun stod, med en stram hvit tights på seg og en minimal, lyseblå topp som absolutt fremhevet at hun var usedvanlig velutviklet for alderen. Da det begynte å gå opp for henne hva som var skjedd, smilte hun litt. - Selvsagt skal jeg hjelpe deg, sa hun og ... Les hele novellen
