Jeg dro på meg skidrakten og smurte skiene. Heldigvis bor jeg nært løypa slik at jeg slipper å stresse med bil eller bane for å komme dit. Det er bare å spenne på seg skiene, og så er jeg der. Sånn midt på dagen, en vanlig ukedag så er vi ikke så mange ute. Noen småbarnsmødre med sine små poder, men ellers er det bare meg, skiene og løypa. Jeg tar raske og harde skøytetak, og får opp farta. Jeg går i min egen verden, nyter pulsen som øker, og den kalde vinden som lett beføler mine kinn.
Etter en liten kilometer så ser jeg noen foran meg. En person som er skodd for rask gange og trening. Når jeg kommer nærmere så ser jeg at det er en kvinne. En ung kvinnerumpe som spenner musklene i takt med skøytetakene. Rumpemusklene spenner seg, og jeg kan se detaljene gjennom den tettsittende skidrakten. Hun har ikke et gram for mye fett. En langbent, slank sylfide som går i raske takt foran meg. Jeg reduserer farten slik at det ikke skal være unaturlig at jeg blir gående bak henne. Har ikke lyst til å ta noen få raske tak, og så passere dette vakre synet.
Vi starter på en lang, men slak oppoverbakke, og jeg blir liggende sånn passe bak henne. Øynene mine er stivt festet på den vakre rumpa hennes. Jeg nyter virkelig synet. Hun har en kropp som viser at hun er godt trent, og at hun setter pris på kroppen sin. Farten er egentlig ganske passe, ikke det råkjøret jeg startet med. Hun holder en fart som gjør at jeg blir trent, men ikke for andpusten. Dessuten har hun noe som gir meg det lill... Les hele novellen
