Du får meg til å le. Du er så herlig der du ligger lykkelig i sengen. Du min varmblodige trollkvinne, der du ligger som et utmattet villdyr spredd utover i sengen. Du ser på meg, og jeg forstår hvert eneste ord via dine blikk. Du tørster etter kjærlighet og ømhet. Du lengter etter en som kan ta deg hardt, og en som for en gang skyld i livet i ditt kan vise deg vei.
Du kaster på hodet ditt, og det kullsorte vakre håret ditt virvler opp alle de følelser som har oppstått mellom oss. En tornado av sterke følelser som drar seg mot hverandre, og som bygger seg sterkere og sterkere for hvert sekund vi deler sammen.
Flammer av begjær stiger opp i dine øyne, og dine lange negler klorer seg fast i sengetøyet. Der du griper etter mer, og der du vrir kroppen din i smerte over dine lengsler og savn. Du skriker etter mer, uten å si et eneste ord. Jeg føler det bare på meg at det er slik det er.
Du tør å vise meg den lille jenten som du har begravd dypt inni deg. Når du smiler skjelmsk til meg varmer du mitt hjerte som mest. Det er når du er flau og så uendelig yndig at jeg elsker deg som mest. Men jeg elsker deg nesten mer når du griper rundt meg, og holder meg stille fast. Når du legger hodet ditt inntil brystkassen min mens du lytter på mine hjerteslag som slår kun for deg.
Når du på alle fire, naken i sengen står og knurrer til meg. Når du viser meg dyret du besitter, da vekker du også meg opp fra min egen dvale. Dypt inni mitt hjerte er du den eneste som har klart å åpne opp den minste døren av dem alle, og jeg takker deg ydmykt for at du er den rette for meg. Du får meg til å ville ta deg.
Silkeglatt hud når jeg stryker deg ømt over ryggen ned mot rumpen din. Fingertupper som stopper opp for å kjenne etter. ... Les hele novellen