Hun vill ikke vere med på at vi bygde hytte, men jeg leige ei rønne av ei hytte av en kolega.
Hver søndag reiste jeg ditt for å nyte stillheten og ta meg inn etter en travel uke som leder.Noen ganger også på onsdager. Hytta var ikke egnet til overnatting, så det ble sjeldent gjort.
En høstdag for 2 år siden var jeg der og ville plukke noen blåbær som jeg og kona kunne ha til dessert. Der i skogen traff jeg en nonne, hun hadde vrikket foten og kunne ikke gå. Der var ikke dekning på mobilen, så det var uråd å få hjelp. Hun var en slank flott dame på 40. Jeg sa jeg kunn bere henne til hjelp, hun var neppe mer enn 55 kilo. Har vel ikke så mye valg sa hun, men klarer du det? jag sa vi får prøve. Om jeg ikke gikk til hytten, men direkte til parkeringsplassen der bilen var kunne jeg klare det. Vi måtte hvile mange ganger, men det gikk meter for meter. På en plass 150 meter fra bilen var det en hvileplass med en liten benk. Der satt vi oss ned, jeg trengte en god hvil.Da vi etter en stund skulle forsette ga hun meg ett kort kyss og takket meg for at jeg var så snill. I bilen ringte jeg kona og fortalte hva som var i gang og at jeg kom senere hjem.
jeg kjørte den uheldige nonnen til legen, varslet politiet at det ikke var nødvendig med leteaksjon. Da hun var fedig med legen kjørte jeg henne til klosteret. Der ble jeg godt motatt og fikk mye mat og kaffi.Bliket hun sendte meg da jeg forlot henne satte seg fast i innet mitt.
Jeg dro tilbake til hytta og hentet mine eiendeler før jeg dro hjem.
Mine søndagsturer forsatt som før, men en dag besøkte jeg klosteret for å høre hvordan det gikk med "min" nonne. Hun... Les hele novellen
