Jeg ankom Stavanger terminal i 2 tiden på lørdagen. Jeg tente på en røyk og følte meg med ett fri og selvstendig. Alle menneskene som gikk forbi meg kjente meg ikke, jeg var i en by hvor omtrent ingen kjente meg. Jeg var 17 år og akkurat en uke gammel, en helt alminnelig snill jente som aldri fant på noe ugang, rett og slett pappas og mammas lille engel. Det faktum at ingen visste at jeg var i Stavanger denne helgen var perfekt, vel, utenom noen venninner hjemme og Fredrik som jeg skulle møte nede ved havnen. Jeg gikk rundt fontenen, opp mot Mariakirken og ned mot havnen. Der stod han med ryggen til. Hans mørke hår velstelt og pent, hans maskuline rygg og armer fikk meg til å gå litt fortere mot ham. – Fredrik, ropte jeg . Han snudde seg og hans blå himmelske øyne slo mot meg. Han smilte glad mot meg og gav meg en klem. Jeg hadde truffet han over internett, og vi hadde hatt kontakt noen måneder nå. Vi hadde selvsagt møttes før, og jeg visste han var en oppriktig bra fyr. Han hadde nettopp fylt 20, så aldersforskjellen var ikke så stor heller. Mens vi ruslet bort til bilen hans snakket vi om mus... Les hele novellen