Bare for å ha sagt det: jeg er ikke noe spesielt lett på tråden, jeg er nok heller en litt for skikkelig pike. Men jeg har hatt mine små eventyr, jeg også, og - ja, litt sprø har jeg nok vært.
Som f.eks. en syttende mai for noen år siden.
Jeg hadde stilt meg opp på domkirkeplassen for å se på barnetoget. Jeg var alene, mannen min lå hjemme i sengen og snufset, han var litt forkjølet, stakkar. Jeg vet godt at han overdrev for å slippe unna, men jeg var bare glad til, han var ikke det mest spennende mannfolket å ha rundt seg.
Det var trangt om plassen, jeg ble stående tett opptil en litt eldre mann omtrent på min egen høyde. Han sto med hendene på ryggen, folk bak meg dyttet på, og hendenene hans ble presset mot underlivet mitt. Det virket ikke som han registrerte det, men det gjorde jeg! Jeg flyttet på meg, og fingertuppene hans ble liggende mot et strategisk meget viktig sted. Så virket det som han oppfattet litt mer. Fingrene hans rørte på seg, og jeg presset meg forsiktig mot dem.
Vi sto slik en stund. Han famlet rundt, så jeg tok forsiktig tak i ene hånden og førte den under kjolen som var av den nokså korte typen, du vet. Jeg var trygg på at ingen kunne se oss, vi sto tett inntil hverandre, folk rundt oss var bare opptatt med barnetoget som sneglet seg forbi. Han skjønte poenget, og snart kjente jeg varme fingre krype under trusekanten. Gud, han var en sann mester med fingrene! Han kjælte med skamleppene og klitoris, og snart var han langt inni fitten min med en kraftig finger. Jeg holdt på å gå opp i limingen der jeg sto, og måtte bite meg i leppen for ikke å stønne høyt.
Jeg hvisket desperat i øret hans: “Vi må gå et annet sted!”
Han nikket og tok hånden min, jeg kjente at fingrene var fuktige. Vi manøvrerte oss gjennom mengden, og han dro meg i retning domkirken. Den var åpen, og vi fortet oss inn i det kjølige halvmørket.
Han må ha vært kjent der, for han dro meg med til en dør i sideskipet uten å si et ord. Han slapp meg... Les hele novellen
