- Jeg fikk ikke tak i navnet?
Hun gjentok det. Jeg holdt døren bare halvveis åpen, som en forsikring mot forsikringene i stresskofferten hennes. Jeg hadde bestemt meg for å ikke slippe henne innenfor. Men en rask saumfaring over skapningen i døråpningen sådde tvil om avgjørelsen var den riktige. Riktig veldreid, var hun nemlig. Mørkt, kortklippet hår, en vakkert buet munn og et åpent, søtt ansikt som vekket tillit. Nydelige, blå øyne. Samt en langlemmet sexy kropp, pent kurvede hofter under et halvlangt skjørt, og bak blazerbrystet et par yppige bryster som vekket begjær.
- Vil du ha kaffe?
Hun takket ja. Før jeg fikk dekket på var bordet allerede fullt av brosjyrer. Jeg skjenket i koppene og satte meg ned ved siden av henne. Hun flyttet seg nærmere, ikke mye, bare noen millimeter, flyttet såvidt vekten fra det ene siden til den andre. Varmen fra ... Les hele novellen
