jakken min før jeg reiste hjemover.
Som vanlig presset folk seg fremover, mye roping og klåing som syntes å komme fra ingensteds. Men plutslig kjente jeg en sterk hånd smyge seg rundt livet mitt, ta et skikkelig tak rundt meg å dro meg bakover. Mitt første instinkt var å kjempe meg ut fra de sterke hendene, men det
dukket opp en følelse i magen jeg ikke hadde kjent før. En kriblende, urolig men deilig følelse..
Den spredte seg raskt utover i kroppen idet en mørk intens stemme hvisket meg i øret om jeg hadde planer om å legge meg så tidlig.. Jeg kjempet for å
få snu meg å sett hvem dette mennesket var, men jo mer jeg tok i jo fastere ble grepet om livet mitt.
Slapp av, du trenger ikke stresse jenta mi, hvisket han meg i øret.
I neste øyeblikk kom en venninne imot meg, å jeg kjente hendene sleppe taket
rundt meg.. Jeg snudde meg, men ikke noe annet en brisne smårips var å se.
Venninnen min spurte hva det var, jeg så så rar ut..
Nei, ikke noe, svarte jeg.
Vi fikk hentet jakkene våre og spaserte bortover gaten. Det var ikke lange
veien vi holdt følge før hun var hjemme, så vi tok farvel og jeg spaserte
videre hjemover til leiligheten min.
Hvem kunne han være, jeg hadde ikke kjent igjen stemmen.. Den kriblende
følelsen kom litt tilbake, tenk, en villt fremmed mann..
Bare tre kryss til så er jeg hjemme, jeg liker ikke helt gå alene om
natten.. Før jeg vet ordet av det blir jeg presset inntil den kalde
murveggen, med en høy maskulin person presset mot ryggen min. Adrenalinet
pumper og jeg klarer ikke rope.. Jeg klarer ikke snu meg, sparke eller i det
hele tatt bevege meg.
Jeg kjenner pusten hans mot øret, han hvisker at en liten jente som meg ikke
må gå ute alene om natten. Stemmen! Det er mannen fra køen..
Han holder fast hendene mine, men slepper meg ut fra veggen. Han lar meg
ikke se han, han bare drar kroppen min inntil hans.. Jeg kjenner følelsene
komme tilbak... Les hele novellen
