To timer senere og en dusj, var jeg på skolen. Håret var velstelt som alltid, og jeg lyste opp da jeg gikk nedover gangen mot klasserommet. Jeg visste dette og solte meg i visheten av at mange gutter snudde seg og plystret, men jeg bare latet som ingenting og gikk videre. Det ringte inn og jeg og veninnene mine, som hadde komentert at jeg så helt nydelig ut i skjørtet, gikk inn til første time, norsk. Hadde det ikke vært for læreren hadde ingen giddet å følge med, det vil si dem som ikke hadde toppkarakterer og ikke var interisert i dem heller da. Men læreren var så kjekk som alltid, med brunt hår som strittet så fint ut, armer med store kuler som muskler på og en nydelig intilsittende rosa skjorte som satt stramt på den nydelige six-packen hans. Han hadde blå øyne som strålte av selvtillit, og han kikket ofte nedover mot meg og veninnene mine.
Da timen var slutt og jeg skulle til å gå ut med veninnene mine og resten av klassen, holdt læreren min meg tilbake.
-Vent litt, Kristina, sa han. Jeg gikk inn igjen og lukket døren etter meg.
Han kom bort til meg og sa;
-I dag etter skolen, skal du møte meg på parkeringsplassen, så tar vi en time eller så.
Jeg nikket og gikk ut igjen, og da veninnene mine så spørrende på meg sa jeg bare;
-Privattime igjen, jeg er så lei dem! Men jeg må gå på dem siden foreldrene mine insisterer på at jeg skal få bedre karakterer.
De andre smilte litt hjelpeløst, jeg visste, som de ofte sa, at de mente jeg var verdens heldigste som fikk tilbringe tid sammen med ham etter skolen, men syntes synd på meg som måtte pugge lekser med læreren.
Et kvarte... Les hele novellen
