Hun så på meg.
- Men hva skal dere bruke det til?
Hun sa det på en måte som liksom indikerte at hun egentlig ikke skjønte at noen ville svi av en hel masse penger på ett gammelt internat her ute i det øde havgapet.
- De, ikke vi, det her er gamlingenes greie. Dem ska` åpne sånn leirskole her, alltid drømt om det. Lære drittungene folkeskikk og greier.
Hun så på meg, rykket på nesa.
- Øhh, ja vel ja? Ok, det er ett kult sted, men tror du?
Jeg avbrøt henne:
- Aner ikke! Åssen ska`jeg kunne vite det? Drit i det, Dem har kjøpt dritten for sine penger, og dem forsørger meg for dem samme penga.
Hun fortsatte:
- Jammen hvordan skal de få penger ut av dette? Dette?
Hun visste ikke helt hvordan hun skulle fortsette setningen, så jeg gjorde det:
- Forblåste nullpunktet? Jo, det skal jeg si deg, den geniale planen er å ha en sånn skikkelig streng greie etter modell av sånne gamle kostskoler med masse sære regler. Dem blei heltente da dem så den greia på TV, hva faen het det nå…, noe med ”oardingschool”.
- Åhh? Den? Internatet het den på norsk. Skikkelig søppel, sånn reality.
- Jaja, jeg vet, men folka mine har altså funnet ut at dem ska` gjøre det analogt så å si, og veit du? Dem har kontakt med en eller annen sånn forening som er helt på dems side og som tar seg av ungdom som trenger…
Jeg lette etter ordet:
- Hmm, øh, korreksjon i livet sitt!
Hun snudde seg igjen, så mot den gamle internat bygningen. Vinden blåste håret hennes fremover. Jeg lurte på om jeg skulle ta…
- Kan vi gå inn? Jeg fryser.
Hun skalv og hakket tenner. Jeg nikket.
- Kom ann, jeg har nøkker`n her. Lovte å se på lyset, det var visst noen sikringer som ikke holdt.
Jeg gikk noen skritt foran henne i retning internatbygningen, rakte ut hånda som en ville gjort når ett lite barn skal følge etter. Hun la den varme hånda si i min, jeg strammet grepet, og ledet henne oppover stien fra kaia, opp mot den gamle s... Les hele novellen
