Hun hadde slitt som en slave til langt over vanlig arbeidstid på grunn av alt arbeidet, gubben hadde ringt og lurt på når hun kom hjem, og hun hadde bjeffet noe om at hun ikke hadde tid til å tenke på det akkurat da… Da hun gikk var det ingen spesiell takk å få. Sjefen hadde løpt mellom telefonen og lageret hele dagen og ikke enset henne da hun gikk. Ikke noe ”takk for at du jobbet på fridagen din” eller noe annet som vitnet om at han hadde fått med seg at det bare var hennes innsats som hadde gjort det mulig for de andre å jobbe i det hele tatt. Idet hun kom hjem var hun skuffet, sliten og generelt nedstemt, og hun hadde bare lyst til å legge seg på sofaen og sove; jo fortere denne dagen var over, jo bedre… men hun visste at ungene ville være like aktive som alltid, og at maten neppe l... Les hele novellen