Men Jon eide en annen ting; Flaks. Da han havnet i oppgang B i gården på Grünerløkka kostet en fireroms med terrasse trehundre tusen. Nå var resten av de store leilighetene kjøpt opp av middelaldrende blåruss fra Bærum. De leide ut kåkene for tretten tusen kroner måneden, og Jons naboer var et stadig skiftende antall kollektiver med ymse studenter. Oftest jenter. På dugnaden for fire uker siden hadde han holdt et foredrag om kjemi og smaksløker for to nydelige skapninger fra kollektivet i oppgang A, Hanne og Eva-Lill. For Jon var en ekte fagidiot; Biolog og kjemiker, ansatt på lav lønn i Statens institutt for folkehelse.
De lo da han skrøt og påsto at han kunne gjenkjenne enhver smak med bind for øynene, og at han var ekspert på ølsorter. Og de stirret hypnotisert på denne vakre skapningen med Bambi-øynene, og inviterte seg selv til kaffe og et nytt foredrag om smakssanser. I to omganger, hver for seg. Nå var dagen kommet, og dér ringte det på døren. Hannes tur!
Alt fra første dag hadde Hanne merket sin egen kjemi hv... Les hele novellen
