I en alder av 29 var alt for mange av mine venner allerede gift og med barn. Jeg følte at skipet seilte fra meg og jeg ble bare enda mer deprimert. Jeg visste at jeg var ekstremt sårbar og av erfaring var det bare et tidsspørsmål før jeg kom til å gjøre noe ekstremt dumt i søken på trøst og medfølelse. Overraskende nok var jeg kåt nesten hele tiden. Jeg kunne ikke slutte å tenke på sex. Nesten envher mann jeg møtte fikk jeg formelig umiddelbare sexfantasier om. Jeg kom kanskje til å dø familieløs, men sex; det skulle jeg nok ha masse av. Jeg måtte bare finne verdige kandidater. Jeg kunne jo ikke ligge med alle og hvem som helst, selv om nesten hver eneste mann vekket dyriske følelser i meg for tiden.
Med alle de forvirrende tankene og den utrolig deprimerende utsikten på livet tok det ikke lang tid før sjefen kalte meg inn på møte og var bekymret for meg. Jeg opptredte distant på jobb, og satt ofte og så småsyk ut i møtene der jeg hadde et tomt blikk med blanke øyne og roser i kinna der jeg satt på plassen min. Jeg forstod med en gang at han hadde misforstått kåte, dagdrømmende meg som syk. Jeg rødmet så hardt at jeg trodde ansiktet mitt skulle eksplodere.
Han fortsatte med å si at han hadde hørt om bruddet med kjæresten og ville at jeg skulle ta noen uker betalt ferie mens jeg kom til hektene igjen. Jeg visste ik... Les hele novellen
