Hun har smilt til meg. Kanskje fordi hun anser meg som en avslappelse og ikke som en flørtende trussel? Jeg er glad for at hun er interessert i å prate med meg innimellom. Det gir meg en lovlig sjanse til å få se på henne. Har vært her mange ganger alene. Ofte i helgene når mannen min jobber kveldsskift. Har sagt til ham at jeg gjør det og har fått hans totale velsignelse. Så her sitter jeg altså, og ser på barjenta og fantaserer om henne.
Det er tomt, i tankene mine. Lokalet, altså. Selv om det etter nok halvlitere kan bli rimelig tomt i hodet mitt også, men jeg har ikke drukket så mye i kveld at tankene svømmer. Tankene mine, de er i en tom bar og hun er alene bak disken. Skal stenge for kvelden. Har latt meg sitte og holde henne med selskap. Jeg spør henne om hun ikke blir lei av alle mannfolkene som forsøker å legge an på henne. Joda, sier hun. Det tar på humøret mange ganger, men hun blir aldri sint, det er en del av jobben. Jeg drister meg til å spørre om hun aldri blir sjekket opp av damer, og da løfter hun blikket fra kassa hun teller pengene i, og ser på meg. Forbauset. Rister på hodet og smiler bredt.
Spør om det er noen spesiell grunn til at jeg spør. Jeg ser ned i glasset, kjenner kinnene blir røde og ser i øyekroken at hun kommer rundt bardisken. Mot meg. Jeg svelger. Når hun står like ved siden av meg, spør hun igjen. Jeg løfter blikket, ser på henne. Sier at jeg bare lurte. Lurte på om hun hadde mistet humøret hvis jeg hadde lagt an på henne.
Hun bøyer seg langsomt mot meg med adskilte lepper, møter mine forsiktig i et lett kyss. Små, nette hender begynner å kneppe opp blusen min. Barkrakken er akkurat så høy at ansiktet hennes er i min ansiktshøyde når hun står. Jeg har ikke behå på meg, og når blusen ... Les hele novellen
