Bare de som har fått juling av lange tynne seljekvister vet hvor mye det svir, og hvor lite som skal til før det blir røde striper på rumpe og lår.
Jeg har kjent det, jeg fikk en del ris fra jeg var 11 til jeg ble 16 år, aldri hjemme, men av min onkel som ikke bodde langt unna. Jeg var ofte hos min onkel og tante, og det hendte jeg dro dit rett fra skolen når foreldrene mine ikke var hjemme. Om min onkel fortalte foreldrene mine om det tviler jeg på, og jeg ville i hvertfall ikke fortelle om det. Hvorfor jeg fikk ris av onkel, og aldri hjemme vet jeg ikke, kanskje var han strengere, kanskje likte han rett og slett å rise min hvite gutterumpe, og kanskje var jeg litt mer obsternasig der enn hjemme.
Jeg husker første gangen, jeg hadde kommet dit rett fra skolen, og kom til å banne for ett eller annet så min onkel hørte det. Han kom bort og tok meg i øret og lurte på om dette var noe pent å si. Jeg ble irritert på ham, vred meg løs og sa at det hadde da vel ikke han noe med. Han kjeftet og kalte meg en obsternasig guttunge, og sa at nå hadde jeg blitt så stor at jeg måtte begynne å ta ansvar for det jeg sa og gjorde. Hvis ingen andre gjorde noe med det, skulle vel han sørge for det. Han tok meg i armen og leide meg bortover mot skogen Borte i skogkanten lå en veltet trestamme, der måtte jeg trekke ned buksene og trusa, og bøye meg over trestammen. Onkel tok kniven sin og kuttet en lang tynn rett kvist av en selje, han flerret av det som var av kvister og løv, og kom bort til meg. Han svingte den gjennom lufta og laget lyd, i neste sekund hylte jeg rett ut av en lynende smerte i det kvisten traff rum... Les hele novellen
