Paulo la ikke merke til alle som sto å så på han, og hesten hadde slettes ikke noe imot behandlingen den fikk. Paulos var hel betatt av hestens store pulserende kjønnsorgan.
«Se hva den grisen bedriver» var det en i mengden som ropte ut.
«Han kan ikke få omgås oss mer!» ropte en annen.
Mengden med mennesker jaget Pablo ut av byen. Han måtte leve alene fra omverden. Og bryllupet hans med Cecilia Barmfagrus ble avlyst.
Pablo Dyrofilus levde alene i isolert fra omverden i 25 år. Han hadde blitt en godt voksen mann på 40 år.
Han hadde jaktet på dyr og fisk for å overleve. Årene hadde ikke vært så snille med Pablo. Han hadde begynt å få fiske hud. Og gikk konstant naken rundt overalt. Klærne hans hadde blitt ødelagt i årenes løp. Han var ikke så særlig pen lenger, men han hadde ett monster av et slagvåpen til kølle. Stanga hans var minst 30 cm lang og 16 cm i omkrets. Med en stor urskog rund.
En morgen våknet Pablo opp, det var en vakker morgen og solen skinte og fuglene sang. Pablo skulle ut på fiske tur igjen. Og siden han verken hadde noen fiske stang eller noe agn måtte han finne det. Han bestemte seg for å plukke noen bær på veien til dammen hvor han brukte å fiske.
Det tok ikke lange tiden før han var fremme. Han festet ett snøre rundt stangen sin og festet agnet i andre enden og sto å fisket. Pablo sto å fisket i en lang periode, mellom trærne kunne han skimte et vesen han ikke hadde sett på mange år, 25 år vel og merke. Det var en vakker jomfru på ikke ... Les hele novellen
