Vi tok oss litt mer øl og jeg merket jeg var blitt litt brisen. Festen var på hell, flere hadde gått og noen var fortsatt på soverummene, noen hadde slått seg ned på kjøkkenet og det var bare en 5-6 igjen i stua. Nils og Anne-Berit hadde funnet hverandre på festen og ba om å få overta sofaen vår, de ville visst ha et sted hvor de kunne kline og rote litt. Mona og jeg som bare pratet reiste oss og jeg spurte henne om hun spilte biljard. Jeg visste at faren til Frank (han som hadde festen) hadde biljardbord i kjelleren. Mona hadde aldri spilt, men ville gjerne prøve. Vi rusla ned i kjelleren og spilte en runde. Jeg kunne ikke noe særlig regler, men jeg vant visst ihvertfall ifølge Mona som kunne enda mindre enn meg. Hun stilte seg foran meg, tok meg i hånda og gratulerte meg med seieren. Uten forvarsel kysset hun meg. Unnskyld sa hun. For hva, svarte jeg. ... Les hele novellen