enkefru Arntzen

Først må vi få av deg skoene sa jeg og bøyde meg ned for å hjelpe. Hun holdt seg fast i mine skuldrer, mens jeg lirket av henne støvlene. Hun var kledd som fruer med respekt for seg selv først kler seg, når de skal på fest. Til tross for sine litt over seksti år, hadde hun vakre ben kledd i mørke strømper. Skjørtet gikk ned til litt under knærne og dristig soom jeg var, kunne jeg skimte en hvit blondetruse. Hun fanget øynene mine og sa: -jasså, sitter du der og stirrer meg i skrittet? Din frekke unge mann. Så lo hun. Jeg stotret frem en unnskyldning, men la også frekt til, at jeg synest det var en vakker truse hun hadde! -Synest du virkelig det? Hmmmm, avsluttet hun, før hun selv mente at jeg sikkert ville like det bedre om det ikke var noen truse der i det hele tatt. Og det var jo bare helt riktig, noe jeg også bekreftet. -Ja, men da er det vel bare til å ta den av da, sa hun, løftet skjørtet sitt og ventet på at jeg skulle gjøre som hun sa. Og jeg var ikke sen om så å gjøre! ... Les hele novellen