Marit som hun så fint het satt i resepsjonen som vanlig, en eldre dame på ett par og femti. Hun hilste som alltid jeg hadde hatt noen fine samtaler med den eldre damen over årene som hadde gått, hun minnet meg noe om min mor en du kan prate med alt om. Den eldre mannen som alltid hadde jobba der var også der og plasserte bøker i hyllene, jeg fikk aldri vite hans navn selvom jeg var en ganske sosial person. Hadde kanskje noe med at mannen var stum, men hva vet vel jeg? Jeg er bare en som skriver kjedelige ting og prøver å publisere noe, "Make a living" som de sier på engelsk. Jeg gikk gjennom hyllene, visste ikke hva jeg skulle se etter. Hvertfall ikke før jeg så henne, den nye bibliotekaren. Hun lyste opp rommet, hun var blond naturlig så det ut som. Hun så meget uskyldig ut i en hvit skjorte og en hvit bukse. Hun så sommerlig selvom det var vinter og kaldt som bare faen ute! Jeg bladde meg bortover bøkene nærmere henne jeg måtte se hvordan hun så ut, hun hadde briller på seg sånne søte små. Jenta var vell rundt 22 eller no fra mitt syn, hun så nydelig ut der hun sto.
Så uskyldig, så barmfager! Hun så på meg og smilte mens hun rettet litt på brillene med venstre hånd, før hun buste ut "Du er den karen som har skrivet Den gales handling er den andres tap!" Jeg svarte spakt at ja det var meg, hun spurte om jeg holdt på med en ny bok nå som serien av den andre boken var ferdig. Jeg måtte tenke meg litt om, var vell mest fantasier enn tanker om spørsmålet hun spurte da jeg hadde tenkt meg om svarte jeg med ett simpelt nei. Hun var så ivrig og lurte på hvorfor ikke de andre bøk... Les hele novellen
