Mellom meterlange, sovende brøytekanter, i de mørke dager da solen ennå var godt skjult for mennesker på våre breddegrader, fant det sted.
- Vi var begge unge og ville, hadde hun unnskyldt seg med noen vintrer senere.
På hjørnet ved garasjen stod en elegant, mørk skikkelse. Marte.
Hun hadde tydeligvis ikke fått øye på meg. Stod og stirret i bakken.
- Hei
Omfavnelsen gav en viss varme i vinterkulda. Ansiktet hennes strålte opp på en litt anstrengt måte.
- Du kom, fortsatte hun.
- Selvfølgelig, prøvde jeg trøstende og spurte om noe var galt.
Marte trakk pusten.
- Jeg drar snart. Mamma er en ordentlig dumming og vil ikke si når.
Jeg trykket henne inntil brystet mitt og holdt rundt henne. Hvor mye av det hun nettopp hadde sagt jeg forstod, vet jeg ikke.
Marte kikket forførende opp mot meg. Som om hun var eventyrjomfru i nød.
- Èn gang… Før jeg drar?
Vi holdt hverandres hender og småløp knisende bak garasjen. Stemningen var brått en helt annen. Jeg kjente blodet pumpe gjennom hodet – fylt av begjær over denne ville skjønnheten jeg nå holdt rundt.
Marte holdt med begge hender på kinnene mine, og gav meg et dyp, forførende blikk.
Jeg følte hun så rett gjennom meg. Alle mine lyster virket som blottet for henne.
Hun kysset meg. Hendene mine gled raskt nedover ryggen hennes og over på hennes stramme bakdel. Jeg kjente med munnen at hun dro på smilebåndet da fingrene mine beveget seg inn mellom bena hennes.
Pusten hennes ble mer og mer intens og hun lot hendene sine gli nedover brystet, magen på vei mot mitt utålmodige, bankende lem.
Nå var jeg satt i gang. Jeg dro forsiktig ned glidelåsen for å komme innpå hennes fullkomne kropp. Marte var allerede i gang med min.
Med et røsk, dro jeg parkdressen hennes ned på livet og brystet hennes kom tilsyne.
I trusa var det blitt varmt. Lemmet mitt var pumpet full av var... Les hele novellen
