Kroppen hennes stod helt stille, hun holdt tjenestevåpenet i høyre hånd, løftet armen, plasserte den venstre hånden under den høyre slik at hun holdt pistolen stødig, senket våpenet, og siktet. Ikke en muskel rørte seg i kroppen hennes, ikke en ørliten skjelving syns, siktet var midt i blinken og hun trakk av. Seks kjappe skudd gav gjenlyd i rommet før hun senket våpenet og myste mot tavlen som viste resultatet. Faen…. 5 blink og en nier. Partneren hennes Stian smilte mot henne. ”Pokker som du skyter jente, det der var bra!” Hun gadd ikke engang svare, det var IKKE bra, hun kom ikke til å gi seg før hun hadde klart 6 blinker av 6 mulige, han visste det og hun visste det.

Hun ladet igjen, og gjentok samme prosedyre. Stian så på henne. Den jenta var ikke sann. Hun gav seg aldri før alt var perfekt og spesielt i dag hvor den nye skytetreneren skulle komme. Ikke det at hun trengte noen, hun skjøt best av de seks på avdelingen, men brydde hun seg? Hun kjørte seg selv hardere enn nødvend... Les hele novellen