I høst var vi i Belek i Tyrkia, et eldorado for golfspillere. Fine hotell og nydelige golfbaner.
Vi gikk flere runder med forskjellige folk fra forskjellige land, med noen gikk praten lett, med andre ikke så lett. Det er ikke alltid kjemien stemmer, men vi koste oss uansett.
Golf om dagen og nydelig mat med godt drikke på kvelden. Hva kan vel være bedre.
Mens vi satt og spiste en kveld kom paret vi hadde spilt sammen med dagen før. De var på vår alder og kom i fra England. Vi inviterte dem til vårt bord, og praten gikk løst og behagelig.
Under middagen foreslo Steve at vi skulle prøve å bytte flight, slik at vi kunne spille igjen dagen etter. Det var vi alle enige om. Vi koste oss og mat og vin gikk ned på høykant. Min sambo er ”ganske” prippen av seg ovenfor andre, men privat er hun helt med.
I alle fall, ut på kvelden kom Steve med enda ett forslag, om at vi skulle spille en ”spesial tour”.
Vi lurte på hva det innebar, og de forklarte at det var golf med spesielt handicap som de ofte spilte hjemme i Manchester.
Vinneren av hvert hull skulle komme på en utfordring til en eller flere av spillerne.
Det måtte klareres før start om det gjaldt en og en eller om det gjaldt for alle. Min sambo, som er skeptisk, spurte mye om hvilke utfordringer som var aktuelle.
Forklaringen hun fikk var at f.eks. vinneren, eller nummer 2,3, eller 4, kunne får et oppdrag om å skaffe en drink. Eller få tilleggsslag på et hull, eller være caddy osv.
Det syntes min sambo hørtes artig ut, og ville være med.
Senere på kvelden, etter mye snakk om dette, ble vi i tillegg enige om at det ikke skulle finnes grenser for hva som kunne tildeles som en utfordring. Og uansett hva det var så måtte alle følge lojalt opp om det som var bestemt.
Den som hadde bestemte en gang kunne dessuten ikke gjøre dette 2 hull på rad. I de tilfellen gikk ballen til den neste på resultatlisten.... Les hele novellen
