Jeg følte meg som prinsessa over alle prinsesser, jeg følte meg verdifull og prissatt.
Jeg var tvers igjennom lykkelig.
Vi satte oss ned ved et ledig bord, han pratet og pratet – jeg beundret han og fikk lyst på han.
Han tok hånda mi, han så meg i øynene og sa han var glad i meg. At han hadde lyst på meg. Jeg kjente ilinger gjennom hele kroppen, dette var det beste som kunne hende meg.
Vi satt på en kafé midt i byen, et godt stykke fra både hans og mitt hjem. Hvor skulle vi gå? Jeg kjente begjæret blomstre i meg, jeg kjente kåtskapen fosse. Han sa så mye pent, deilig og vakkert. Jeg visste med ett at dette var mannen jeg ville ha. Kunne det virkelig være mulig at han følte det samme? Jeg som aldri trodde noen kunne elske meg.
Han tok meg i hånda, vi lot glassene stå og gikk ut. Det var en vakker, vindstille vinterkveld. Vi hadde den foran oss. Vi hadde hele kvelden for oss selv, dette var VÅR stund. Han dro meg tett inntil seg, kysset meg og hvisket at han visste et sted å gå...
Jeg smilte, nikket bekreftende, og vi gikk mot det bestemte mål.
På veien ble det mange stopp, med kjærtegn, kyssing og mer. Vi var unge, forelsket og glade. Jeg visste at snart skulle jeg bli fylt av hans deilige lem. Han skulle fylle meg opp, han skulle skyte meg til himmels i verdens deiligste følelse.
Tanken gjorde meg, om mulig, enda kåtere. Men det var ikke bare kåtskapen som drev oss, det var kjærligheten – det var nærheten mellom mann og kvinne: mellom to som hadde håpet om en fremtid sammen.
Vi gikk mot universitet i byen, det var her han jobbet – det nærmeste stedet vi kunne få fred. Han åpnet døren for meg, han behandlet meg slik en gentleman av første klasse skulle. Han var perfekt, han var drømmemannen min – han var prinsen i eventyret: han jeg aldri trodde jeg skulle møte.
Vi kom aldri så langt som til kontoret hans, vi gikk... Les hele novellen
