Hey baby ljomer over høytaleren og hun synger med av full hals mens hun flyr rundt som en tornado med vaskefilla. Idet musikken ebber ut hører hun plutselig dørklokka, og det er tydelig noen som har forsøkt en stund, det høres på den intense ringingen.
- koommer, roper hun og løper ned trappen og river opp døra.
- hva er det , sier hun og blir snart stille for det står to uniformerte politibetjenter utenfor døra. Det er en mann og en dame, og de ser begge strengt på henne og mannen spør om det er hun som bor her.
- selvfølgelig er det jeg som bor her, hva gjelder det? hun merker at hun blir både nysgjerrig og litt irritert…
- vi har fått melding om forstyrrelse av ro og orden, sier politikvinnen skarpt. Hun er ganske pen, og hun merker et snev av misunnelse og tenker at hun sikkert har et forhold til mannen ved siden av seg. Det er en kjekk mann, stor og kraftig og hun kjenner at hun krymper under blikket hans.
- jeg har ikke forstyrret noen, sier hun og later som hun ikke hører musikken som dundrer ut gjennom et åpent vindu…
- ikke det? politimannen hever et øyenbryn og ser på henne igjen…
- skal slå av musikken med en gang, sier hun og går inn.
Begge to går etter henne opp trappen, og plutselig husker hun at hun ikke har truse på seg. Kjolen er så kort at den som går bak må være blind hvis han skal unngå å se musa hennes… Hun kjenner at rødmen brer seg og har heldigvis ryggen til når hun demper musikken betydelig. Prøver å se likegyldig ut når hun snur seg, men det er ikke lett når det står to stykker i uniform og ser alvorlig på henne.
- det er nok best at du blir med oss, sier politimannen.
- hva!
- jeg kan vel ikke bli arrestert for å spille høy musikk i mitt eget hus. Nå er hun så sint at hun g... Les hele novellen
