Det var en fin gjeng, tonen var trygg og humøret på topp. Etter at vi hadde gått en stund og funnet oss leirplass, fikk jeg sjansen til å studere guttene nøye. De fleste var slanke gutter med tydelig guttekropper. Det var også noen småfeite gutter, som jeg lot blikket vandre fort forbi. Så oppdaget jeg Espen. Han var lang, slank med halvlangt krøllet hår, øynene var brune og varme, brystkassen este under speiderskjorten og noe stort bulte i skrittet hans. Rumpen fylte buksen hans helt perfekt. En skjønn, maskulin syttenåring.
- Det hadde vært noe å dele telt med, tenkte jeg for meg selv.
Teltene var satt opp, tre telt for tre personer og ett telt for lederen, meg. Guttene fordelte seg raskt til teltene.
Plutselig hørte jeg hissige stemmer ved det nederste teltet. Olav, en av de andre guttene, og Espen kranglet om hvem som skulle være tredjemann i teltet. Utrolig men sant, regnestykket gikk ikke opp. Det var en gutt for mye. Som det bestemte speiderleder jeg var, beordret jeg Olav i teltet og gav Espen beskjed om å dele telt med meg. Noen fordeler måtte jo speiderlederen ha!
Etter kveldsmat, leirbål, sang og vitsefortelling, bestemte jeg at nå måtte vi legge oss. Vi gikk til hvert vårt telt. Inne i teltet lå Espen sitt utstyr i den ene kroken av teltet, mitt i den andre. Vi skulle rulle ut soveposene. Praten var minimal. Espen virket sjenert sammen med sjefen for speiderturen. Jeg håpet inderlig det skulle bedre seg på turen.
Jeg var ferdig med å rulle ut min sovepose, Espen skulle til å strekke ut posen sin. Plutselig hørte jeg et smertehyl fra Espen. Han hadde fått muskelstrekk i ryggen. Jeg bestemte meg for å hjelpe ham, så jeg foreslo at han skulle legge seg på magen. Jeg skulle massere ryggen hans.
Etter felle... Les hele novellen
