1. nyttarsdag kveld ringte det på døren,Olav mann minåpnet og der kom Stian inn i jenteklær. Hva er det med deg Stian buste jeg ut. Ikke kall meg Stian, kall meg Stine ba han meg tynt. Kan jeg komme slik på skolen, ba han meg med gråt i halsen. Komm sa jeg med min myndige lærerstemme. Jeg sa til mann min at fikk ta seg av barna og jeg gikk i kjellerstuen med Stian, eller var det Stine?
Opplyst i tårer fikk jeg hør hvor vondt Stian hadde hatt det. Ville alltid klæ seg som jente.Hadde prøvd i hjemkomunen, men ble der avvist av venner og famile. Der for kom han til vår skole også på ett lite sted. Bodde påhybel. Orket bare vere hjemme noen dager i jula,tok ikke med seg dress og slips, så slapp å bruke det.Var for det meste på hybelen i jenteklær. Vi satt og pratet hele natt til kl 5.Jeg sa jeg skulle hjelpe han så godt jeg kunne. Er selv litt bie av meg og har hver mnd ett møte med kolega Siri. Min mann har alltid akseptert det. Det gjør at jeg har ett stabilt forhold til mann og familie.
Jeg sa at hun måtte overnatte i kejllerstuen, ikke trygt for en ung jente å gå alene på morgene, da smilte hun og var enig. Fant en nattkjole til henne og en innekjole til å ha på om morgenen. Hun kom i tykt skjørt og tykke strømpebukser.
Kl 11 var hun våken og spiste frukost sammen med oss, det gikk fint barna på 4 og 7 tok mot henne som jente, og mann min syntes hun var ei søt jente. Ut på ettermiddagen kjørt min mann henne hjem.
På skolen ble det e... Les hele novellen
Fin novelle
Anonym | 4/27/2024 - 01:51