Jeg sto og lurte på hva dagene som kom ville frembringe da bilen jeg skulle se etter kjørte inn. Bak rattet satt en voksen dame. Da jeg gikk mot bilen steg hun ut og sa til meg; "Du må være Petter, velkommen til Billinghurst Jeg er nanny Mary og er kommet for å hente deg.". Jeg sa god dag og tok den fremstrakte hånden. Nanny Mary åpnet bakdøren på bilen og ba meg om å sette meg inn. Det var lagt ut et teppe i baksete og når jeg satte meg kjente jeg at det var plastikk under. Jeg fikk på meg sikkerhetsbelte og bilturen begynte. Turen gikk ut av bebyggelsen, ut på landet. Etter ca 45 minutters kjøring svingte bilen av fra hovedveien opp en gruslagt vei gjennom et tett skogholt. Etter noen hundre meter stoppet vi foran en høy jernport. Nanny Mary stakk et kort inn i en kortleser og slo inn noen taster og porten åpnet seg. Med en gang vi var kjørt igjennom lukket porten seg bak oss. Vi kjørte inn på en stor gårdsplass og stoppet foran inngangen på et stort hus. Ut av døren kom det to kvinner i blå sykepleieruniformer med hvite forkler. De kom rundt til min dør, åpnet den og ba meg bli med inn. Nå var jeg virkelig i tvil om dette var det jeg hadde planlagt skulle skje.
Vi gikk inn i hallen som viste seg å være en resepsjon. Bak skranken satt en dame som jeg inst... Les hele novellen
