Det var jo ikke kaldt ute, faktisk nokså varmt når jeg sjekket gradestokken. Da bestemte jeg meg for å ta en tur ut, men ikke en vanlig søndagstur i regnværet.
Jeg gikk bort til skapet og dro frem gummistøvler og regnponchoen. Trakk den over meg som et lite telt, og dekket til litt ovenfor knærne. Så dro jeg ned trusa og kastet den i et hjørne på gulvflisene.
Dermed var jeg klar til å gå ut. Åpnet døra og låste etter meg, før jeg trasket rolig bortover grusveien. Jeg kunne ikke se noen andre som var ute den formiddagen, jeg var nok nesten alene ute i regnet. Gikk i retning mot ungdomskolen jeg hadde gått på en gang, for der var det noen fine gjemmesteder jeg visste om. På veien passerte jeg noen få hus som så ut til å være forlatt for helgen og måtte liste meg på en liten sti opp en snarveien til skolen. Det var gjørmete og jeg måtte passe meg for å ikke skli.
Da jeg kom frem til gjemmestedet ved skolegården sjekket jeg at jeg var alene og dro av ponchoen jeg hadde over meg. Det var utrolig deilig å kjenne regnet på min nakne kropp. Jeg fant en liten knaus jeg kunne stå på og tok føttene ut av gummistøvlene. Det var en god og ekte følelse å stå der i naturen. Kjenne vannet renne nedover huden som en dusj fra Amazonas regnskog kanskje.
Fantasien løp løpsk og jeg kjente kaffen p... Les hele novellen
