Etter hvert begynte han å ringe på hos meg. Vi var sammen nesten hele tiden i 2 år. Vi gjorde absolutt alt sammen. Vi dro på ferie sammen og lå over hos hverandre. En dag uten ham var som å være helt alene...
Som regel sov jeg ikke når han lå over. Istedenfor kjente jeg kroppsvarmen og hjerteslagene hans. Å se ham sove, fikk han til å virke så uskyldig. Jeg måtte stadig klype meg i armen for å være sikker på at det virkelig var han som lå ved siden av meg.
Hadde han visst om dette, hadde han antagelig ikke vært sammen med meg lenger. Derfor latet jeg som ingenting. Men det var vanskelig å gå med slike følelser alene, så etter en tid fortalte jeg hva jeg følte til en kamerat av meg. Han fortalte at dette var ikke så rart, og at han hadde hatt erfaring med gutter selv. Vi ble derfor enige om at han skulle fortelle hva jeg følte til bestevennen min.
Dagen etter fortalte han det. Det kom naturligvis som et sjokk, men egentlig hadde han nok hatt en mistanke. I alle fall om at jeg var homofil. Forholdet vårt ble dårlig i noen måneders tid. Vi sloss til og med et par ganger. Men etter hvert aksepterte han det, og forholdet vårt ble igjen bedre.
Samme dag som han hadde sovet over hos meg, ble han spurt om hva han mente om at jeg var homofil. Han svarte at det var det samme for ham. Den dagen var forresten ganske problemfylt. Jeg hadde lovet å kjøpe alkohol til kameraten min, som hadde fødselsdagsfest. Men istedenfor prioriterte jeg bestevennen min og valgte å ”sove” hele dagen. Spørsmålet var derfor kanskje en slags form for hevn, nor han altså ikke lyktes med.
I det siste har jeg fått vite at flere på hjems... Les hele novellen
