Ole sturer rundt på stua og er helt desperat. "Hvorfor måtte dette skje meg? Hvorfor kunne ikke vi bare hatt ett normalt kjærlighetsforhold, hæ, som alle andre...?? Hvorfor må Caja være så sexgal... Greit jeg er kanskje ikke verdens beste elsker men jeg elsker henne ihvertfall..." Han går inn på kjøkkenet, åpner kjøleskapet og drikker litt juice. Så går han inn på stua, setter seg og skrur på tv'n. PlayBoyChannel, som vanlig.. Han sitter der og runker men han er helt stille. Så stopper han opp og sier til seg selv: "Nei, det er bare ikke det samme uten at Caja sitter her ved siden av meg og fingrer, eller at hun runker meg mens jeg fingrer henne til hun blir så våt at vi må rense sofaen, igjen..." Han skrur av tv'n og tar på seg buksa igjen. Han subber sakte bortover gangen, mot soverommet hvor de brukte å ligge å sove.. I natt blir det bare han som skal sove der... Ensom.. Forlatt.. Og alene..
Caja går bortover gata. Det er kaldt. Det snør. Lyktene er tent ute i gaten. Det lange blonde håret ligger i fine bølger nedover ryggen mens snøflakene lander på det og skaper en vakker glans. Hun rakk ikke ta på seg jakke, og nå går hun der og fryser. Hun setter seg ned i snøen. Det er omtrendt 8 cm med snø på bakken. Så der sitter hun, stivfrossen.. Kald.. Og venter på at noe skal skje.
Hjemme ligger Ole på senga og ser i taket mens han tenker på alle de gode stundene med Caja. Da de tok en kjapp en på ei ferge. Da de gjorde det i kirka. Og den ene gangen ute i parken,... Les hele novellen
