Statoil-kortet (1/2)

Etter et spøkefullt, småfrekt forslag om å forklare fordelene med et Statoil-kort hjemme, dukker en ansatt opp. Ole, som han heter, er ung og frekk. Han kaster seg rett i dusjen med jeg, og inviterer meg med. Nå venter vi spent på fortsettelsen og hva som skjer videre i dusjen.

Statoil-kortet (1/2)
Knut Knutsen
Av Knut Knutsen
100

De siste gangen jeg har vært på Statoil i nabolaget har spørsmålet kommet; har du Statoil-kort? Hver gang har svaret vært nei takk, ikke flere betalingskort! Sist fredag var jeg på by’n med jobben og hjemme ved litt over 22, lett småpussa og i godt humør. Med min alder (litt over 35) og utseende som er sånn passe bra har jeg lite å klage over. Bortsett fra maset om Statoil-kort.

Tenkte da jeg var innom sist fredag at kommer spørsmålet én gang til, så tilter jeg! Inn på en stasjon tom for kunder og bare ”min favoritt ansatte” bak disken. Tipper rundt 25-30, slank, litt sagge-bukser og som jeg har sett en gang en tynn stripe hår fra navel og nedover. Skikkelig godgutt…

Spørsmålet kom og heldigvis var jeg litt småpussa. Trodde knapt selv at jeg kjapt svarte ”Fint, men hvis du skal få til en avtale får du komme hjem til meg og forklare alle fordelene med dette kortet”. Whoops, tenkte jeg, der la jeg egget og jeg så gutten bak disken bare rødmet, så seg rundt og nesten sank ned bak disken. Dårlig gjort av meg tenkte jeg, han er jo tross alt dømt til å stå bak disken der og snakke med halvtomsete kunder… Etter et par sekunder så han kjapt på meg, sa bare ”ferdig 23” og slang et hefte md gule lapper og en penn på disken. Jeg skrev kjapt ned adresse og navn, sa byebye og stakk. Jemini, nå har jeg lagt egget – antagelig siste gang jeg er på denne Statoil’en tenkte jeg og gikk hjemover.

Rett hjem, i dusjen, på med joggebukse + t-skjorte, åpne en vin og roe nervene. Klokka var litt før 23 og jeg sank ned i sofaen. Greit nok og ryddig i heimen så jeg og der lå jeg – og tenke igjen at nå har jeg lagt egget; flaut å ta den frekke der. Klokka ble elleve og ingenting skjedde, greit nok, tenkte jeg, men hvor flau skal jeg bli da, neste gang på stasjon ved siden av meg…

Nærmere halv tolv bråvåknet jeg fra horisontalen at det ringte på dørklokka. ”Hei, Ole her, med Statoil-kortet, litt forsinka på grunn av han som skulle overta, er det oki for deg?” spurte han. ”Jaja, kunne jeg bare svare, kom opp, 3 etg til venstre..” To minutter etter på var han – Ole – på døra med brosjyrer og alt. ”Kom inn kom inn, jeg beklager at jeg var litt småfrekk i sta, men hadde tatt meg et par øl med jobben forstår du”. Ole sier bare OK og hiver av seg sko og jakke. ”Har du en dusj? Har vært på jobb siden 12 i dag og er svett og møkkete”, sier Ole. Og ser på meg og spør ”Er dusjen stor nok til to?”. Jeg blir litt satt ut og svarer bare ”jaja” og peker mot badet, stammer ”stor nok”, Ole går bestemt inn på badet, starter å kneppe opp buksene samtidig som han sier utfordrende til meg; ”Få av deg klærne, jeg er grisekåt etter en lang dag på jobb og du kan se på kort-kontrakten etterpå”. På rekordfart faller bukse og t-skjorte av Ole og han viser allerede en kraftig bule under sine Borg-truser. Og som jeg visste en slank kropp, hårløst bryst og en stripåe hår fra navel og nedover. Jemini, dette går nesten for raskt unna tenker jeg, men kan ikke annet enn å dra av meg joggebukse, t-skjorte og truse. Ole hopper i dusjen, setter på masse varmt vann og jeg hopper inn rett etter han…

Hva som skjer i neste del av storyen får du om et par dager.

Flere historier i denne kategorien