Det var festivaltid og jeg gledet meg skikkelig. Masse herlig musikk og med metalsjangeren følger jo selvfølgelig langhåra karer. Jeg sukka for meg sjøl. Det finnes ikke noe finere enn langhåra karer. På den lange bussturen til festivalområdet la jeg merke til en av disse flotte langhåra metallerne. Han satt noen seterader foran meg og jeg regelrett sikla hele veien. Håret var langt, til livet, mørk blondt og småkrøllete. Han hadde en slitt band t-skjorte på og svarte olabukser, sånn passelige ettersittende. Siklinga mi ble ikke bedre. Jeg kjente det ble våtere og våtere mellom lårene mine, men selv jeg syns det var for drøyt å gjøre noe med det på bussen. Jeg fikk vel heller prøve å finne meg en som ikke var for full i løpet av festivalen.
Vel framme på stedet for årets festival for min del mistet jeg raskt den kjekke karen fra bussen av syne. Ikke at det ikke fantes andre flotte mannfolk å se på, men jeg følte liksom at jeg delte noe med han fra bussen. Annet enn bussturen altså... Les hele novellen
