Hore eller Madonna

\'Hvor skal du nå?\' spurte jeg henne, da vi forlot universitetsbyggningen.

\'Vet ikke riktig\' svarte hun, \'Hva med deg’a?\'

Jeg vet fortsatt ikke hva hun heter. Vi har smilt til hverandre av og til. Og sannelig har hun et sjarmerende glimt i øyet! Hun går i samme semestret som meg, men hun kan ikke være mer enn nitten eller tjue år, tenkte jeg. Hun er jo så mye yngre enn meg. Jeg hadde også sett henne på dette merkelige bryllupet i Risør. Men det var først nå jeg skulle bli litt bedre kjent med henne.

Solen stekte, Oslo lå bevisstløs i sommervarmen. Menneskene gikk lettkledde. Karl Johann var forvandlet til en lavastrøm av lår, pupper, romper, smilegroper. Jeg var kåt, hun var kåt. Men sånt snakker man jo ikke om!

\'Tja, jeg skal vel ta toget og overnatte hos noen eldre folk jeg kjenner på Holmlia. Da kan jeg stille uthvilt til eksamen imorgen, tenkte jeg!\'. Dette sa jeg. Men tenkte noe helt annet. \'For du driver vel ikke i hotelbransjen og har noe krypinn for meg i natt?\' tilføyde jeg med en liten latter så lett og avslappet som jeg kunne få den til å virke.

\'Hvorfor ikke?\' sa hun, som jeg ennå ikke vet navnet på. Jeg holdt på å besvime! Hva var det hun sa?! Kåtheten ble borte. Med ett følte jeg meg gammel, men samtidig toskete som en attenåring. Lemmet som hadde ligget halvstivt i den trange buksa mi hele dagen, var blitt til en liten, inntørket sviske. Hvordan skulle jeg komme ut av denne håpløse situasjonen igjen? Barnerov!!!

Vi slentret videre over den hete brosteinen, vi så ikke på hverandre. Folkemengden bølget forbi: unge og glade piker, friske, brune menn, eldre garvede kvinner, gamle, skjønne, grove, overfladiske, triste mennesker. Mennesker, herlige mennesker... Hvert menneske med et hav av erfaringer, lengsler, mer eller mindre intense liv, fantasier og skuffelser. Suveren og grenseløs fantasi, tenkte jeg, som har klart å skape så mange forskjellige liv: gudene må være herlig sprø! Jeg har alltid ønsket meg å kunne gjøre meg usynlig, for å følge disse gåtefulle mennesker inn i deres hjem, jobber, gå inn i tankene og følelsene deres. Så spennende det hadde vært å se bak alle deres overflater, akkurat som englene gjør.

\'Ja - mente du det? Har du to kvadratmeter til meg i natt, så jeg slipper å dra til ...\'

\'Ja!\'

En anelse utålmodighet i stemmen. Var det så dumt av meg å spørre? Var det en selvfølge å bli hjem med en ukjent studiekamerat? Hun så på meg. Jeg kjente usikkerheten krype opp over kinnene. Faen, tenkte jeg, at det går an å bli så gammel, og ennå har du ikke sluttet å dumme deg ut.

Så var vi kommet til Østbanen og ventet på grønt lys. Jeg tenkte på min kjære der hjemme som synes pikk er litt ekkel og sex altfor omstendelig. Hver gang jeg kjenner livet litt på pulsen begynner følelsene mine å vende seg mot henne, for alt det hun ikke har kunnet gi meg. Hun er verdens flotteste menneske - men kan hun tvinge meg til å leve i sølibat?

Jeg skulet bort på min ungdommelige medstudent, som helt sikkert ingen mann hadde hatt æren av å se naken en gang. Åpen, våt, ung... Det hylskrek inne i meg!

Pip, pip, pip, sa det fra lysreguleringen, og vi marsjerte inn i solsteken igjen. Trikken ringte, luften dirret over asfalten, tiden syntes å stå stille.

\'Ja????\' spurte hun.

\'Ja!\' svarte jeg.

Gode gud, Fred! Du har ingenting å miste! Den inntørkede svisken som hadde ligget fastklemt i buksa mi den siste halvtimen begynte å røre litt på seg igjen, det virket som om menneskene på Jernbanetorget plutselig hadde begynt å smile til meg og solen skinte gladere på oss. \'Kom, det går en T-bane kvart over tre\', sa hun mye lettere i stemmen.

Og så var vi fremme. Syvende etasje. Takleilighet. Da inngangsdøren hennes falt i lås bak oss, slo oss en ubeskrivelig hete i møte. Vi åpnet et vindu og lot Oslos lyder strømme inn. For første gang så vi hverandre i øyne, men hennes blikk virket fjernt og vått. Hun er ung, tenkte jeg, alt for ung. Dette er uforsvarlig. Jeg må for all del ikke såre henne.

Så spennende det plutselig føltes. Og så idiotisk romantisk! Mitt i Oslos hete hjerte, men likevel milevis fra mitt vanlige liv. Å, Eros, din nattens gud, din lumre hete, ditt søte duftende mørke!

\'Lukk øyne\', sa jeg. Hun gjorde det. Jeg tok henne i hånden og hun la hodet sitt mot mitt svette bryst. Det var som i et ukeblad - du blir lattermild av mindre. Men hun var så ren, virket så skjør, så uerfaren, fjern, som fra et annet århundre. Jeg tenkte bare: du må ikke såre barnet.

Jeg stod lent mot vinduskarmen. Svetten silte. Et luftdrag kjølte meg i nakken. Realitetssansen begynte så smått å vende tilbake. Tankene gikk som godstog gjennom hodet mitt: Fred, du faller alltid for slike uskyldsrene kvinnfolk. Alltid drømmealver. Og når du endelig skal komme til saken, da går alt på ræva. Jeg har vært med på dette før. Alltid samme feilen. Jentene forvandler seg til oppbrakte moralens voktere, rystet over at du, sjåvinistenes avskum, prøver å nærme deg \'sånn\': \'Menn tenker bare en ting!\' Hvilken mann har ikke hørt dette før? Ikke en gang til, Fred! Ikke en gang til.

Kåtheten var borte. Svisken var der igjen. Jeg kysser henne på panna og stikker min vei, tenkte jeg. Aldri, aldri skal jeg ha det godt, alltid bare de andre!

Men hadde hun ikke gitt ganske entydige signaler? Jenta begynte å bevege seg litt urolig, det måtte være ubehagelig å stå sånn. Faen óg, tenkte jeg, du er så jævla klossete Fred! Dette får gå som det går. Jeg geleidet henne til sengen som ikke var blitt redd opp siden i morges. Selv stilte jeg meg opp ved vinduet igjen. Hva tenkte hun vel egentlig?

\'Menneskene er så forskjellige,\' hørte jeg meg si. \'Noen er sånn, noen er slik. Noen vil dominere, noen vil bli dominert. Noen liker samme kjønn, noen er hetero. Mann og kvinne, kropp og sjel - det er gåter som aldri vil bli løst...\'

Så dum du er Fred, tenkte jeg igjen. Hva vil du egentlig oppnå med dette pjattet? Hun lå der med ansiktet gravd ned i ei pute. Hun sukket litt.

\'Det tar mange år å utforske seg selv. Jeg har ikke våget å granske mine dypere bevissthetsetasjer, før jeg var godt og vel over 25. Oppdragelsen, samfunnsnormer gjør at følelsene våre lever et innesperret liv i underjordiske huler. Vi er hulemennesker alle sammen. Følelsesmessig er vi ennå i stenalderen. Krøplinger.’

Pause.

\'Du er jo så vanvittig ung, du er kanskje ikke helt ødelagt ennå... Håper du lærer å slippe følelsene, kroppen, fantasiene, lengslene før du gifter deg med en eller annen heldiggris. Bare du ikke blir som.... \'

Fred, snart kaster hun deg på dør. Det er jo ikke akkurat sånn man forfører et ungt drømme-menneske? Jeg la om tonen: \'Er du kåt?\'

Hun løftet hodet fra puten og smilte litt: \'Er ikke du?\'

\'Menneske, jeg er glad i deg, jeg er kåt som en kråkebolle!\' Hun strakte ut en hånd. Men jeg rørte meg ikke. Hun så på meg med sitt våte rådyrblikk, mens jeg fortsatte å prate hull i hodet på henne.

\'Jeg har alltid vært kåt på deg. En lys flette, helt ned over rompa di, det tenner en mann, vet du. Du er ikke søt! Din skjønnhet må man lete efter. Den blir større, ektere, sterkere av det. Du er en dronning! Og så vanvittig lange bein! Smilegroper har du óg. Tanken på fitte, bare nitten år gammel, helt uberørt, tenner meg noe infernalsk!\'

\'Femogtjue!\'

\'Du har nesten ikke kjønnshår, tror jeg, eller litt lyseblond kanskje?\'

En latter som lyden fra en vårbekk kom fra hodeputen.

\'Du har aldri masturbert! Sånt gjør du bare ikke. Har du?\'

Det blåste friskt i nakken på meg, trafikken rullet der nede i byen, som om det var det viktigste i hele verden. Jeg hadde fått en stor bule, og jeg gjorde ikke noe for å skjule den.

\'Du har aldri knullet en mann! Har du?\'

Hun senket hodet litt, som om hun ville nikke bekreftende, men som om hun samtidig ikke hadde lyst til å bekrefte eller avkrefte noenting.

\'Jeg liker ikke uttrykket...\' sier hun.

Der har vi det! tenkte jeg, en dydig dame!!! Ikke rør!

\'...å elske, er et mye finere ord.\'

\'Å elske’, hermet jeg, ‘Det mangler svette, kjønnslukt, hormoner, tårer... \' plumpet det ut, \'Knulle, det er arkaiske synapsekoblinger i hjernens mørkeste kroker! Å elske, det finns bare lyrikksamlinger!\'

\'Det finnes! Kvinner knuller ikke uten å elske!\'

\'???\'

Hun støttet hodet med venstrehånden sin og fortsatte: \'Visste du at de gamle grekerne hadde tre forskjellige ord for kjærlighet? Eros for kåthet, lyst, begjær og lengsel. Filia for sympati og vennskap. Agape for den gode rene kjærlighet, aktelse, dypeste gjensidig anerkjennelse, den høyeste av alle. Kropp, sjel og ånd, ser du?\'

\'Det gjør saken ikke lettere akkurat. En til hjemmebruk, en til...\'

\'Ikke tull - alt eller ingenting!\'

\'Ok. Hva gjør deg kåt?\'

\'Munnvikene dine, smilet ditt.\' sa hun. \'At du ikke prøver å være noen som du ikke er. At du rødmer...\', fniste hun. \'Din flørt med den der Stavangerdama, kvelden før brylluppet, den pirret meg. Jeg ville være i hennes sted - men jeg var tvunget til være tilskuer. Dere var som en uinntagbar festning... Nødt til å se på!\'

\'Å?\'

Så snakkesalig hun plutselig var blitt.

\'Ja, dere to stjal hele showet! Dere gjorde meg gal. Hun holdt på å kaste seg over deg nærmest, der du lå på sofaen. Det tenner å se på!\'

\'Har sjeldent vært så oppslukt\', innrømmet jeg. \'Jeg så bare de fine krøllene i nakken hennes, den høye panna, de store øyne. Hestehaler paralyserer meg! Hun gjorde meg rastløs! Jeg stod under strøm! Følte at jenta var en søster, liksom i samme ...\'

\'Jenta? Kjerringa var gammel, har to store barn, etter det jeg forstod. Skal holde seg til sitt.\'

\'Ok, skal jeg gå??? Samme alder som meg. Så du hvor stolt en kvinne kan bære sine modne bryster, når hun har ammet barn? Hun følte vel også at livet ikke lenger er et utømmelig hav av tid. Som jeg føler det nå. Følte kanskje at livet hittil har vært ganske mye bleier, dårlig råd, dårlig humør, dårlig tid til å være menneske med alle porer, med hele hjertet, med hele seg... Det er deilig å bli litt eldre. Helt oppriktig! Men det er faen ikke morsomt å bli eldre, når du føler at du ikke har tatt deg tid til å være ung først.\'

\'Hvor gammel er du egentlig?\' lo hun.

\'Om ti år er du kanskje like melankolsk som meg over alt det du har holdt tilbake, ikke levd ut, ikke prøvd. Jeg har levd livet mitt under forbehold. Faen! Håper du klarer å kjøre med fulle seil, menneske! Jeg har bare holdt pusten. Men jeg har lovet meg selv: fra nå av skal jeg leve!!! Du skjønner, jeg har aldri gjort store feil, bare den ene, ikke å gjøre noen.\'

\'Takk for tipset!\', sa hun, og etter et mikrosekund av en betenkningspause: \'Kanskje det er det som sjarmerer meg hos deg, du nyyyter! Ingenting er selvfølgelig for deg. Du vet hva du vil. Og du kan ikke gå forbi noenting, din Askeladd. Alt er du like - hva var det du kalte det??? - \'oppslukt\' av: studiet, meg, Stavangerkråka, dine Rickie Lee Jones-plater og kaffen vi slurpet sammen istad. Du bremser tiden, for å få maksimalt ut av den! Du kjører liksom med håndbreak på, du!\'

\'Takk for blomstene, det var det beste du kunne si! Og så..., hva mer gjør deg kåt?\'

\'Selvopptatt er du óg! ... bulen i den trange buksa di!\' kom det fnisende.

\'Så uanstendig du er idag!!!\', sa jeg. \'Jeg tenner på rumpa di! Din spretne gutterompe. At du kler deg som en skolejente. Har ofte drømt om å kjærtegne puppene dine, kysse dem, legge en hånd mellom lårene dine, lukte på saftene dine...\'

\'Mer!\'

\'Har drømt om å sovne med ansiktet gravd ned i fanget ditt...\'

\'Så perverst!\' sier hun med påtatt forferdelse, og for første gang ler vi litt avslappet idag.

Vinden hadde sluttet å blåse. Solen begynte virkelig å brenne i ryggen min. Trafikken rullet akkurat som om den hadde gjort det de siste hundre år. Tiden stod helt stille igjen. Hun virket ikke så uansvarlig ung lenger. Hun strakk ut armene etter meg, men jeg reagerte ikke.

\'Og så har jeg drømt om at du masturberer. At du gjør det for meg! Ingenting hisser meg opp mer, enn å tenke: den kvinnen gjør det.\'

Jeg hevet etter pusten. Jeg hadde sagt noe lignende til en kvinne før en gang: ble sett på som en seksualforbryter. Hvordan reagerer vel hun?

Hun smilte vått. Det var et sånt smil som varer omtrent hundre år. Så åpnet hun bukseknappen på den slitte jeansen sin. Drog ned glidelåsen. Hjertet mitt banket. Hun så på meg hele tiden. Hun har slanke men kraftige hender. Disse skjøv hun inn under ryggen sin, løftet litt på rompa, vrikket litt med hoftene for å få løs den svette trusa. Hun så fortsatt på meg, mens hun streifet av seg jeansen og trusa med livet i bro. Hun sparket tøyet ned på gulvet. Den slimete flekken i den snøfjellvite trusa paralyserte meg.

Hjertet mitt jobbet som om det var honning i blodårene mine. Hun smilte og strakte ut armene sine igjen. Mitt blikk vandret over kroppen hennes, over den lille hvelvingen som er maven hennes. Det barneaktige venusberget var dekket av en lett morgendis av krust hår. Bekkenet, rompa, innsiden av lårene lyste formelig av følsomhet. Overmodne av den lange spenningen. Et uforglemmelig landskap. Blomsten hennes var klissete. Jeg kjente pulsen nede i buksa mi.

Menneske! tenkte jeg, du er sannelig en annen enn den jomfruen som jeg trodde du var. Hadde jeg fått solstikk? Er dette virkelig sant? Her ligger det en nesten ukjent pike og spriker for meg? For meg, av alle kåte mennesker i verden. Hun lo litt.

\'Kjenner du dette?\' spurte hun. \'Hør etter: "Han kysse mig med kyss av sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin. Liflig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve; derfor elsker jomfruene dig... Drag mig!..."’

\'Om jeg kjenner dette!!! Verdens kåteste litterære kunstverk! Fra det gamle testamente! "Hvor fager du er, du høvdingdatter! Dine lenders rundinger er som smykker, et verk av kunstnerhånd!"\', klarte jeg å komme på i farten.

\'Fortsett!\' tagg hun.

\'"Ditt liv er som et rundt beger; gid det aldri må være uten vin! Din midje er som en vetedynge, omhegnet av liljer... Hvor fager du er min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer bak ditt slør; ditt bølgende hår er som purpur; kongen er fanget i dine lokker..." Salomos høisang, rart at også du kjenner den?!\'

Hun hadde fortsatt på seg den korte trøya i rosa bomull. Strikken som holder den løse hestehalen hennes sammen, var ramlet av. Hun la armene på kors over maven, tok tak i vrangborden og drog genseren av. Håret dannet en stor, strågul krans rundt hennes hode, da det falt ut av halsåpningen. Genseren dalte ned på gulvet.

Da hun falt tilbake på madrassen dirret brystene i sarte etterdønninger av hennes bevegelse. Hun la armene parallelt med kroppen og hodet på skakke. Det lå igjen noe skolepikeaktig i hennes oppførsel. Men i hennes blikk vibrerte helt uforventet en slags ertende selvsikkerhet.

Hun hadde forholdsvis kraftige pupper. De dannet små topper, akkurat som dønninger i havet ville se ut, hvis man kunne fryse deres bevegelse. Tyngdekraften var liksom opphevet. De unge brystvortene struttet blygt.

Jeg kjempet med fatningen. \'"Hvor fager du er! Ditt hår er som en hjord av gjeter som leirer sig nedover Gileadfjellet... Med din ranke vekst ligner du en palme, og dine bryster er som druer. Jeg sier: Jeg vil stige opp i palmetreet, ta fatt i dets grener. Måtte dine bryster være som vintreets druer, din ånde som duften av epler og din gane som edel vin!"\'

\'"Vin som glir lett ned for min elskede, som får sovendes leber til å tale. Jeg hører min elskede til og til mig står hans attrå..." Wow! Dette er vakkert...\' utbrøt hun. \'Hvorfor sier du ingenting?\'

Nå, da dette drømmeøyeblikk helt uforventet var kommet over meg, kunne jeg egentlig kaste meg uti eventyret. Men jeg hadde fått klump i halsen.

Hun måtte ha sett det. \'Men vi kan late som om jeg var din! I dag er det ingen andre enn oss to bare!\' sa hun ømt, men bestemt.

Et Braathen-fly med sommerkåte sydenturister gikk drønnende inn for landing over Bygdøy. Men alt utenfor disse fire veggene virket meningsløst, latterlig, ubetydelig, uinteressant, trist. Solen stod mye lavere nå. Solflekken på gulvet hadde krøpet opp på senga der min navnløse hemmelighet lå og så på meg med sine ertende øyne.

Jeg klarte ikke å si noe, gikk bare på kne ved siden av sengen, tok henne i hånden. Vi kysset. Jeg drakk fra hennes pupper, drakk salte dråper fra blomsten mellom hennes lår, til kroppen skalv i gudommelige rykninger.

Solen var forlengst forsvunnet i den lummre sommerdisen over hustakene, da tok hun en hånd og kjærtegnet sprekken sin med rytmiske strøk, mens jeg badet i hennes dønninger.

\'For deg!\', sa hun og så på meg. Jeg småbet i brystvortene hennes. Det gjorde henne eksplosiv. Hun sprikte med tærne og hele den svette kroppen kokte av hengivelse. Min lille exhibisjonist, tenkte jeg. Sånn som du nå føler, føler et epletre når bevisstløst hengivene bier gnier i seg dets dufter.

Med en finger i rumpesprekken og en hånd på den våte grotten hennes skyllet orgasmen over henne med surklende lyder. Hun luktet kjønn, den eldste parfymen. Hennes blikk var sløret, men stolt.

Slik lå vi lenge. Hun splitternaken i mine armer, jeg fortsatt fullt påkledd.

Ute var det nesten blitt mørkt. Hun satte seg oppreist mot veggen. Jeg følte meg idiot og temmelig hjelpeløs, der jeg satt på sengekanten i alle mine klær. Hun hadde dratt opp de lange beina sine og holdt rundt dem.

Så smilte hun bredt: \'Nå er det din tur!\'

Jeg trodde hjertet mitt ville stanse. Hadde jeg ikke drømt om dette lenge? Å gjøre dette - det hadde vært en forbudt og ensom geskjeft opp igjennom årene for meg gjennom årene som en gift mann. Å ha en kvinne sittende mitt imot, og masturbere under hennes blikk, det føltes plutselig for tøft.

\'Nå?\' kom det igjen ertende fra den andre enden av senga.

Hun satt fortsatt med armene rundt bena sine og med hodet hvilende på sine knær - liksom ikke naken lenger. Alle hennes deiligheter var blitt borte for meg og avstanden føltes plutselig uutholdbar stor. Men kveldens mørke og hennes kjærlighetsfulle blikk ga meg sikkerheten tilbake. Jeg satte meg tilrette mitt imot henne, lente meg mot fotenden av hennes seng.

Saftene mine hadde efterhvert trengt igjennom stoffet og etterlatt en liten mørk flekk. Hun smilte. Igjen kjente jeg pulsen dunke i kroppen. Pikken svulmet i buksa mi og spratt ut, da jeg dro ned glidelåsen.

Jeg gikk i huk og drog ned den trange stripete. Jeg hadde ikke noe under. Å vise meg naken for en kvinne som er glad i meg, det gjorde meg enda kåtere enn jeg var fra før av. Nå har du utlevert deg selv, tillit er ditt eneste sikkerhetsnett, tenkte jeg. Denne følelsen drev meg til orgasmens rand.

Ute var det blitt stille. Luften var fortsatt like varm. Hennes blikk glødde på min hud. Hun sa ikke ett ord.

En følelse av åpenhet og utleverthet fikk meg til å gispe. Jeg var gått i halvt liggende stilling, spriket med bena. Jenta gikk på kne mellom dem. Så tok jeg hånda mi og drog den såpeglatte forhuden lett frem og tilbake. Med den andre hånden tok jeg et godt tak i hennes lange hår. Hun strøk meg over panna.

Eksplosjonen kom ganske fort. Den tynne saften rant over fingrene mine. I dette øyeblikk følte jeg bare takknemmelighet, trygghet.

Hun smilte bredt. Vi lo. Jeg tørket meg i frisyren hennes.

Jeg vet ikke hvor mye klokken var, da vi endelig drog lakenet over oss den kvelden. Neste dag kjente jeg meg sikker og sterk. Eksamen ble det også, stort bedre kunne det ikke bli.

Da vi gikk fra hverandre sa hun: \'Takk, du har gjort meg til kvinne.\'

\'Det er sannelig jeg som har å takke. Du er..., du er... ingen stenalderkrøpling i hvert fall!,\' svarte jeg, \'takk og takk!\'

\'Å? Jeg har jo bare...\' Hun så forundret på meg. \'Du var ikke særlig mye utro engang\', smilte jenta som hadde sett ut som en skolepike inntil igår, \'det må vi gjøre noe med!!!\'

\'Jeg var ikke det spor utro!!! Utroskap er å glemme og fornekte. Du sa jo selv: agape, eros, filia. Skjønner du? Nei, skjønner ikke selv engang. Ikke nå lenger. Ja, det må vi gjøre noe med!\'