Varmen var tykkende, ensete trøsten var den svale vinden som kom i bølger, Ami Del Mar var stedet, perlen på Gran Canaria.
Kjell var enslig, men han hadde meg da, en guttevalp på 17 år, var ferdig med 1.året, gledet meg til å ta fatt etter sommerferien.
Helt siden guttedagene hadde Kee som jeg kalte han, hatt en plass hos meg, han var bestandig snill, fatter var helt gal for det minste, jeg har ikke tall på de ganger jeg kunne ligge i fanget til Kee å gråte, få trøst, fatter brukte belte på meg, han kunne slå for bare noe smått, jeg skulle lære å være lydig,ja,ja........jeg prøvde jo, men var ikke like heldig hver gang, kan du si.
Jeg var ingen ramp, tror jeg, men det ville seg liksom ikke bestandig.
Jeg husker Kee kunne sitte og holde rundt meg, noen ganger var han helt stille, han var typen som kunne si en hel masse, uten å bruke ord, han var der.
Som den gangen jeg prøvde golf kølla til gubben, hvorfor skulle den ballen treffe glassruta da? Jeg sikta ikke på den, den gikk dit, helt av seg selv.
Eller den gangen jeg skulle spraylakke min sykkel, jeg så jo bilen hans, men jeg mente ikke å lakke den, æresord.
At han skulle bytte stol, sette seg på Kee plass, kjempedumt, var det, tegnestiften var til Kee, ikke gubben..........
Vi hadde vært på stranda hele dagen, den hvite herlige sanda på Amfi, tror den er hentet fra Kraibien, kjempefint er det ialle fall.
Jeg dusjer, så herlig å kjenne vannet som renner nedover kroppen, vasker meg, tørker meg og binner det hvite håndkledet rundt livet,greier håret mitt og rusler ut på terrassen til Kee.
Onkel sitter med sin pils, iskald øl, ser dråpene som renner nedover glasset hans, hvem nummer i rekka av øl idag? ingen aning.
Hei ... Les hele novellen
