På hyttetur med nabojenta

Dette året jeg skal fortelle om, så var jente 16 år og tilstadig hjemme hos meg når jeg var hjemme.

Jeg hadde som sagt planlagt en lengre ferie og dagen før jeg skulle reise, så ble jeg invitert hjem til nabokona for kaffe. Vi satt og pratet hele dagen om løst og fast og hun fortalte meg at hun måtte reise vekk for en stund. Hun lurte på om jeg skulle være alene i ferien på hytta, og jeg sa til henne at det var meningen det. Jeg kan ikke ta med Mari, sa hun til meg. Kan du ha henne hos deg en uke, spurte hun.

En uke skulle vel gå, sa jeg, men hva sier hun selv? spurte jeg. Jeg tror hun går med på det, sa nabokona. Hun er jo like mye borte hos deg som hos meg, sa hun. Og slik ble det, Mari var med meg på hytta.

Hytta mi ligger veldig avsideliggende til og jeg må i båt for å komme til plassen. Hytta ligger innerst i en bukt som ikke kan sees fra sjøen og heller ikke mulig å komme til fots uten å traske gjennom skauen i en 5-6 timer. Det var en regnfull dag vi reiste av gårde og på den tiden vi brukte å transportere alt vi hadde med oss til båten, så var vi våt til skinnet. Jeg startet opp båten og kastet loss. Mens vi seg utover fjorden i sakte fart, så vrengte jeg alt det våte av meg til jeg stod i trusa. Jeg satte på varme i båten slik at jeg ikke skulle fryse og konsentrerer meg om kjøringa. Jeg fryser, hører jeg Mari si bak ryggen min. Du må ta av alt det våte, sier jeg til henne.

Jeg klarer det ikke, sier hun til meg. Klærne klistrer seg fast slik at jeg ikke får dem av, sier hun.

Skal jeg hjelpe? spør jeg henne. Ja, sier hun. Jeg slår ned farten på båten og går ut av stolen.

Jeg tar tak i genseren hennes og drar den over hodet henne... Les hele novellen