Håret var satt opp i en løs knute slik at den myke halsen ble fremhevet. Det var et udefinerbart uttrykk i ansiktet. Hun smilte ikke, og så ganske alvorlig ut. Samtidig følte han at det lå et smil på lur. Var det rynkene ved munnvikene som ga det inntrykket? Eller var det øynene?
På èn måte så hun litt sky og blyg ut, men samtidig var det noe utfordrende ved henne. En sensuell styrke. Det var nok måten hun sto på som ga dette inntrykket. Hun sto rank og rett som en danser, samtidig som hun var avslappet.
Han kunne ikke unngå å se at hun var velskapt. Den enkle trikotkjolen var heller tekkelig, men det tynne bomullsstoffet smøg seg forførerisk rundt henne. Hun var slank, men likevel yppig; runde hofter og ganske store bryster.
En smal, langfingret hånd strøk dvelende langs kanten av disken, - som om det var en elskers hud, syntes han.
- Ja? Han så spørrende på henne.
- Jeg har reist over grensen for å skaffe norsk redskap, sa hun. - Jeg synes ikke jeg finner det jeg trenger i Sverige.
Hun så rett på ham med intenst blå øyne. Han var på nippet til å komme med en litt grov kommentar, men han lot det være.
Det var noe forfinet over henne som gjorde de ordene han hadde på tungen plumpe og dumme. I stedet sa han:
- Jaså, så du har gjort svenske av deg?
Hun snakket norsk, med nøytral østlandsdialekt.
- Nei, sa hun, - jeg er svensk, men jeg har norsk mor, og har bodd nesten like mye i Norge som i Sverige.
- Jeg snakker svensk i Sverige, la hun til.
- Hva slags redskap er det du er ute etter? sa han, og syntes ordene hørtes litt ”grove” ut da han sa dem, men hun lot ikke til å få slike assosiasjoner som ham.
- Jeg skal ha en ljå, sa hun. - En slik med godt, gammeldags håndtak av tre. I Sverige har jeg bare sett en type som er laget av rødlakkert stål. Den er ikke god.
- Du får blir med inn på lageret, sa han, - så får vi se om vi finner noe som duger.
Han gikk mot en dør bak disken, og hun fulgte etter ham.
- Du ser sterk ut... Les hele novellen
