Jeg hadde blitt kjent med Harald bare noen uker før. Han satt alene i en bar og jeg bestemte meg for å ta kontakt. Vi var begge 18 og nettopp ferdige med videregående. Jeg la ikke så godt merke til utseendet før praten var godt i gang, og temaet kom inn på trening. Harald trente 2-3 ganger i uka. Litt utholdenhet kombinert med vekter. Det syntes på ham at han var godt trent, men ikke overdimensjonert. Håret var svart og kortklippet. Senere oppdaget jeg at øynene var grønne. Ikke en diffus blandingsfarge, men en klar og litt mørk grønn. Den type øyne jeg lett kunne drukne meg i…. Da vi skiltes var vi godt over brisne, men utvekslet mobilnummer og reiste til hvert vårt.
Nå hadde vi begge blitt lei av all festingen og bylivet, så når jeg foreslo at vi skulle ta en avslappende helg ute i marka, var han ikke vanskelig å be. Nå var vi altså på vei. Byen forsvant sakte bak oss og skuldrene sank lenger ned for hver meter vekk vi kom.
Vi oppdaget fort at vi ikke var alene. Det var flere som hadde fått med seg det deilige været, og dermed fylt opp marka tidlig på fredagen. Vi var ikke alt for sent ute, men ikke helt raske nok. Det tok sin tid å finne et sted hvor vi kunne sette opp teltet og slå oss ned, uten å føle at vi lå ved oppå noen. Plassen var ikke stor. Vi fikk nøye oss med å ligge på stein, men det var ikke verre enn at vi hadde 10 meter ned til vannkanten. Vi kom fram til at dette var et godt sted og slo oss til ro der.
Solen varmet deilig og vi utnyttet hvert eneste minutt av den. Mellom duppene i vannet tok vi oss en øl og røyk. Kombinasjonen var fortreffelig. Rundt oss var det masse lyder a... Les hele novellen