Det er så godt...
Plutselig hører jeg stemmer et stykke ned i veien. Jeg får på meg t-skjorten og dongeri-shortsen i en fæl fart. Reiser meg opp og ser et par i midten av 30-årene som tydeligvis har gått seg vill. Jeg går dem i møte og spør om jeg kan hjelpe med noe. Han er skikkelig MANN, har dype, brune øyne og er skikkelig sjarmerende. Smilehull har han til og med. Men det er hun som tar pusten fra meg...
Hun er alldeles nydelig med langt, sort hår som er så mørkt at det skinner i blått! Det krøller seg så nydelig nedover ryggen. Varm og svett etter å ha klatret oppover fjellsiden stryker hun håndbaken over pannen, tørker svetten og ser rett på meg. Åh hjelpe meg for noen øyne hun har. Mørke, dypblå, levende øyne omkranset av tette mørke vipper. Ansiktet er lett hjerteformet og leppene... så nydelige. Jeg vil smake på de leppene, kjenne smaken av henne... Stirrer som fjetret på henne og jeg kjenner et sug langt ned i magen før panikken kommer. Hva er det som går av meg?? Full tenning på en jente??
Hører at mannen, som forresten har presentert seg som Atle, står og mumler et eller annet. Jeg river meg løs fra blikket til Sanne, det er det hun heter, og konsentrer meg om hva han sier.
- Vi har visst gått feil vei. Skulle til en firmahytte som skulle ligge her oppe, men det ser ut som om vi er langt ute på viddene nå... Ikke har vi vann heller...
Jeg sier at de er hjertelig velkomne inn til meg, vi kan jo ta en øl eller to i sammen, kanskje vi kan finne ut av hvor den hytta er...
De kikker på hverandre, kjenner tydelig hverandre svært godt! Hun nikker lett til ham med et lite smil. han smiler tilbake, skøyeraktig!
- Jo takk, en øl hadde sannelig smakt godt i varmen!
Vel inne i hytta finner jeg fram 3 øl fra kjøleskapet. Tankene surrer: forstår ikke... Les hele novellen
