Det gikk kaldt ned over meg, dette blir dyrt, tenkte jeg. Jeg tenkte først på muligheten til å slippe unna, men det ville være nær umulig. De ville jo uansett se at jeg kjørte ombord i ferja, det var ikke mere enn snaue to kilometer igjen. Med nedslått blikk svingte jeg inn til siden og ventet på hva som skulle hende.
”Frøken, hva vil du anslå farten din til over sletta her?” spurte den uniformerte politimannen meg. Uvillig svarte jeg at den nok var litt høy. ”Litt høy? Er du klar over at med den farten kan du bli buret inne?” At jeg kom til å miste ferja var min minste bekymring nå. Landeveissheriffen ba meg komme ut av bilen for få ordnet det praktiske. Jeg åpnet opp døren, og steg sakte ut. Jeg hadde på meg et par korte shorts og en tynn topp. Det var jo tross alt sommer og temperaturen var ikke så ille. Øynene hans vurderte det han så.
Ut av politibilen kom en annen, eldre politimann. Han så lenge på oss der vi kom spaserende mot han. Ved hjelp av håndradioen hørte jeg han kalle opp en annen og be han komme til. De kunne ha bruk for assistanse. Den yngre politimannen holdt meg hardt i armen, og nikket til den eldre. Brått satte den eldre et par håndjern på meg! ”Du er herved under arrest for å ha kjørt for fort, alt du sier kan bli brukt mot deg!” Jeg var ikke spesielt høy i hatten der jeg sto.
Det var blitt litt kjøligere av havluften og jeg kjente hvordan brystvortene kneppet seg. I det samme øyeblikk som jeg bli... Les hele novellen
