Jeg ser alltid for meg at vi møtes på loftet, at vi har et ærend i hver vår loftsbod. Det er trangt på loftet og for å komme til deres bod, må Ove, som han heter, gå forbi meg. Jeg flytter meg ikke, slik at han er nødt til å presse kroppen inntil min for å komme forbi. Han er litt mindre enn meg. Jeg snur meg idet han skal forbi, slik at overarmen hans stryker mot brystene mine. Kan han kjenne at knoppene er stive? I alle fall vises det godt i det sparsomme loftslyset.
Jeg kan se at han er skjelven på hånden da han skal låse opp boden, og da han fomler med nøkkelen, går jeg bort til ham. Jeg stiller meg inntil ham, puster tungt og hører at han er påvirket, han også. Jeg legger hånden over hans og får ham til å slippe nøkkelen, lar den stå igjen i låsen. Han ser på meg med de glitrende, blå øynene sine og svelger. Fukter leppene nervøst. Jeg smiler og kjenner en indre spenning jeg aldri har følt før. Jammen er han jomfru, gutten.
Uten et ord fører jeg hånden hans opp til brystene, puster tungt da hånden lukker seg rundt. Jeg har ingenting under T-skjorten og han kan kjenne hele brystets tyngde. Han stirrer på meg, rød i kinnene av opphisselse. Fingrene klemmer litt og jeg kjenner knoppen stivne enda mer under T-skjorten mot håndflaten hans. Fascinert stirrer han på hånden sin. Svelger igjen. Løfter den andre hånden og dekker det andre brystet med et spørrende blikk.
Jeg bøyer meg frem og legger leppene mine mot hans, munnen hans er så fristende at jeg ikke klarer å la være. De er myke og pusten hans mot kinnet m... Les hele novellen
