Mennesker er flokkdyr og det er ikke alltid lett å være det nyeste medlemmet i en hirarkisk gruppe. Derfor følte jeg helt naturlig et visst ansvar Kenneth. Men jeg må nok innrømme at jeg først gikk bort og hilset på han, fordi jeg synes det er litt spennende med mørkhudede gutter.
Etter dette hilste alltid Kenneth på meg med stor entusiasme når jeg kom på trening, eller når jeg møtte han på gaten. Etter hvert som han ble bedre til å snakke norsk, hendte det ofte at vi ble sittende i gresset etter trening for å snakke sammen. En gang vi satt slik spurte han meg:
-Hvorfor dusjer du aldri med oss andre etter treningen?
- Som regel drar jeg hjem for å dusje. Jeg bor rett i nærheten, dessuten er det noen av guttene som ikke liker at jeg dusjer sammen med dem, svarte jeg.
– Hvorfor det, ville Kenneth vite. – Jeg er homse, Kenneth, svarte jeg.
-Kenneth så ned i bakke, og jeg tror jeg er det første menneske som har sett en neger rødme. Vi hadde sittet lenge og pratet, det var snart skumring, denne varme kvelden i august. Kenneth har helt mørk hud, av den typen som glinser både i solen og i mørket, og den gang hadde han lange rastafletter. Han er slank, men veltrent. Og nå var han iført en knall rød sportsshorts og hvit t-skjorte, uten armer og selvfølgelig fotballsko, uten sokker. Etter noe skunder med pinlig stillhet ser Kenneth opp på meg med sine mørke øye og sier:
-Jeg vil dusje med deg… Vi kan gå inn nå. Det er ingen i garderobene.
Vi blir sittende og stirre på hverandre. Jeg kjente en pirrende og nervøs varme i pannen. Sakte nærmes vi hverandre. Så kysset vi forsiktig, før vi begge skvetter opp og ser oss forskrekket rundt. Livredde for at ... Les hele novellen
